Minner om drømmer.

Utsikten vår ut mot fjorden

Idag minnes eg tilbake til mine barndoms-år heime på lille Åsmul.. Da barnet levde ut sin kreativitet og fulle energi og kunne springe og leike i skogen. Mine favoritt steder var der vi slapp ut kuene våre ved sjøen og ein kunne nyte utsikt til store fjell og sjø. Lukten av frisk sjølukt og varm bris i håret, steikende sol i ansiktet, kun ein t-skjorte, kortbukse og vere bar på beina.. Så kose litt på favorittkua si, springe etter søsteren sin og finne på sprell. Ein vanlig dag på sommeren var hyttene stappa med tyskere, pappa mekkende på noen påhengsmotorer nedi bua og meg og søsteren min sittende på brygga og fiske etter småfisk til kattene våre. Og var kattene våre tøffe nok så satt dei spente bak oss og venta utolmodig på neste måltid.

Brygga er mye større men pappa gjemmer størstedelen av brygga i eit hemmelig sted når vinteren er rundt hjørnet.

Minner ein drømmer tilbake til no. På daværende tidspunkt drømte eg om framtiden. Det er så herlig det å kunne ha minner og drømmer. Mitt sterkeste ønske var da å flytte til Oslo. Da var eg 14 år. Kem ante at 6 år seinere så er det nettopp her eg sitter. Og no er eg der at eg kan gjere akkurat ka eg vil. Krysset eg står i har fleire hundre veier og det gjenstår for meg å berre ta første steget. Eg trur fast og bestemt på skjebnen og at alt skjer for ein meining. Ønsker ein noe sterkt nok så høre universet på deg og den legger til rette veien din. Det er berre å vere oppmerksom, ta til seg alt du opplever og nyt reisa di. Det å vere i live og gjere noe meiningsfullt er berre noe av det beste som finnes. Ein har eit hav av muligheter, kver person i verden bidrar til å gjere noe bra for andre. Uansett om ein gjer fæle eller bra ting så skaper det ein reaksjon som ein vokser på og som fører til gode ting. Det er ikkje uten grunn at "Pay it forward" blei til ein film. No får den eit bredere publikum og sikkert mange har tatt det til seg og utfører den idag.

Utsikten frå soverommet mitt. Kor eg alltid hadde mine drømmer.

Alle mennesker og dyr er skapt i kjærlighet. Barn og dyr elsker ubetinget. Det er fordi dei ikkje har rukket og bli påvirka av det ytre miljø eller har forståelse for noe anna. Om det dagligdagse mennesket idag berre kunne ha stoppa opp litt, sett seg litt rundt og gitt det ein tanke; ka gjer du for dine kjære idag? Samfunnet idag baserer seg mest på å tilfredstille seg sjølv. Det er vel sånn ein blir når ein vasser i penger. Det er ingenting det er godt av å ha for mye av. Det får ein berre til å miste bakkekontakt og eit større ego. Spiser ein for mye så blir du tjukk. Drikker du for mye blir du alkis. Blir du rik så mister du følelser og medlidenhet (om ein er av typen som kun tenker på seg sjølv). Det er jo sjølvsagt dei som bruker formuen sin på andre, men dei er vel like sjeldne som albinoer. Tenk kor betre verdenen hadde blitt om ein kunne delt alt med alle og levd sammen i kjærlighet? No høres eg sikkert ut som ein sliten hippie, men seriøst dei har jo eit poeng! Ein av våre utolmodige katter :)

Etter ein måned som arbeidsledig lærte eg å sette pris på livet. Med minimalt med penger oppdaga eg andre ting ein kunne gjere heilt gratis! Eg var hyppig besøker på deichmanske der eg fekk kose meg med gratis bøker og CD'er. No er eg tilbake til arbeidslivet og alt i alt er det summet seg opp eit slags sammendrag i sinnet mitt. Og eg er evig glad for den eine måneden med fri, for no har eg bestemt meg for å vere ein av dei som er med og gjer verden til eit betre sted. Ein får så utrulig mye igjen for det å kunne glede andre, enn å heile tida måtte tenke på sin eigen lykke. Sjølv om penger er det ein må ha for å overleve så er det virkelig kun ein brøkdel av livet.

Ein av hyttene våre

Elsker det å vere i Oslo. Heile tida møte nye mennesker, få nye inntrykk og vokse litt kver dag som eg veit vil gjere ein til ein betre person. No gjenstår å finne noe nytt å glede seg til og vente på at universet svarer meg, for kem veit kor eg sitter om 6 år fra idag? Livet er virkelig spennende, det er som å leve i ein film for ein kan seriøst gjere ALT. Det er jo berre å gjere det liksom. All utfordring er det som får ein til å leve, og all erfaring (både gode og dårlige) gir deg kunnskaper. Kem kan vere foruten disse to her? Skal jammen sei eg fortsatt savner favorittkua mi. Det var nitrist å sende ho avgårde med slaktebilen. Både meg og Nummer 4, som ho heitte, gråt. Pappa var ein kløpper på å gi kuene navn. Hehe. Eg seier berre folkens, sett dåke ned og tenk litt over livet. Det fekk meg på nye tanker og nye mål. Må ikkje nødvendigvis tru på skjebnen som eg gjer, så lenge du tar til deg alt det fine livet har å tilby. Så er du på vei et sted :) Ha ein fantastisk dag!