Bugge

Wesseltoft. Wow.

Unnskyld ordbruket, men fy faaaen for ein mann! Hørt litt sånn her og der på slump om denne mannen, men det er ikkje før no at eg tok intiativet og virkelig lytta til han. Herreguuud! <3 Jazzens verden er på startfasen og er noe eg kjem til å utforske meir.

Er for tiden frivillig for by:larm (min store kjærlighet for musikk) og har jo verva ein liten gjeng til promotering for festivalen. Alle dei nyoppdaga butikkane og cafeene eg har tasset rundt på sammen med min kjære gjeng, som eg ikkje ante eksisterte i oslo. Det har virkelig satt eit håp for meg no siden eg må bli værandes i sentrum til september. Eg kom til oslo for å oppsøke det boheme og kulturelle og eg har virkelig følt at skjebnen har vert heilt i mot meg på det området der. Men er det noe en ønsker inderlig hardt og lenge så vil en kanskje få det oppfylt også? Ein kafè eg fant som eg falt seriøst helt pladask for er "Bare Jazz". I en skjult liten bakgård fant vi en søt liten platebutikk kun basert på jazz og med noe så koselig som et sted man kan drikke kaffe på også. Det er jo berre helt utrulig genialt!

Det har vert ein heilt vill helg for meg denne helga. Forrige var også helt crazy (som å være i ein evigvarende film), og denne... Fortiden og notiden møttest. Eg lever jo i trua av at alt skjer for ein meining. Og eg fekk eit sånt plutselig innfall over at eg berre måtte treffe Bendik. Vi delte 2 år og 7 måneder sammen. Man lærer jo å kjenne folk bra da, og sånn eg føler eg har blitt, så har det vert i inspirasjon av denne fyren. Fekk meg ut frå den firkantete bygdekulturen og ut i en verden der det finnes folk som har ambisjoner. Han har absolutt bidratt til å gjere meg til den personen eg er idag og det takker eg han for. Og eg elsker akkurat den fasen eg er i livet no sjøl om det er veldig mye opp og nedturer og det å vere arbeidsledig. Det å vere singel og ha kontroll på livet er det beste eg noensinne har gjort. Eg gjer akkurat som eg vil uten å måtte ta hensyn til noen og eg har tid og rom til å pleie mine interesser og venner. For meg er venner det aller viktigste eg har i livet mitt. Eg elsker dei alle og elsker å vere med dei. Dei gjer meg inspirasjon, kjærlighet og mulighet til å kunne gje noe tilbake.

Gleder meg mye til mandag igjen. Elsker det med å ha mulighet til å kunne start på nytt igjen og berre utvikle seg enda meir. Kan aldri få nok av å lære eg. Så mulig treffer eg Ben på ein kaffe for å gjere opp for den insane rølpefylla vi alle havnet i. Sitter igjen med ingen minner av samtalene og kun minner av å ha spydd og ramlet ned ein trapp. Ikkje noe eg er så veldig stolt over...

Det er veldig vanskelig å nevne ein låt frå Bugge som er best, men av dei eg har lytta til no gjennom skriveprossessen som gav meg hjertebank er:

"Try" frå albumet "Out here in there" (2002) *
"Yellow is the color" frå albumet "The new conseption of jazz: Moving" (2001) *
"You might say" frå albumet "The new conseption of Jazz: Sharing" (1998) *