onsdag 11. februar 2009

Sexy*



Sexy. Ah. Sexy... Det er høydepunktet mitt på en flåsete kverdag.. Dette er P3 fra sin beste side laget av Totto og Tarjei (Tarjei er ein stooor artist; medvirker i Datarock og Ralph Myerz & the Jack Herren Band). Dei spiller den mest varierte og kuleste musikken (finst ikj eit dugg av "P3"kommers-kjedlig-pop-repeterende-drepende-musikk), en drømmer seg bort i minner og våkner opp av nye. Ein lærer seg også om ulike musikksjangre, for kver uke snakker dei om ein sjanger og tar kvert tiår for kver dag. Fantasisk reise gjennom musikk med ein blanding fra det beste av det beste! Så i tillegg så slenger de inn en dæsj med ukas urørt og kjører lættis konkuranser. Og sjekker en ut nettsiden deira: http://nrkp3.no/sexy/ så kan en også få sjå ka T-skjorter dei har kver dag. Hoho. Nej det er ikkje smått desse fantastiske menneskene kan mekke sammen! Å gå på butikken er aldri det samme lenger når en kan nyte podcasts fo' shizzle!

Kverdagen min har ikkje vert det samme siden Mandag 11 februar.. Eg har ikj rukket å blogge før no for det har berre gått i ett. For en gangs skyld liksom! Eg trengte serr en "Red Forman" som gav meg "a kick in the ass!" og vips no har eg jobb. Etter 1 mnd med chiiiiiill heime så er eg blitt kicka tilbake in the working class (heroes). Og det er en artig jobb for eg må kjempe mot alkiser, tyver og narkomaner. Jobben min befinner seg ikkje ringere enn nesten oppå plata og er ein butikk som selger ein farlig god rus. Nemlig polet. Ja. Eg er blitt en av dei på polet. Litt gøy å bli flinkere med drikkevarer og selge folk "anbefalinger". Herlig å fordrive tiden sin der, men kan tenke meg at i lengden kan det bli en smule ensformig. Men dette passer meg best siden eg skal studere til høsten, og da trenger eg ikkje noe superjobb.

Eg har seriøst falt. Og det dypt. Eg skjønner ikkje ka skjebnen vil meg med dette her, men det er helt ut av kontroll no asså. Eg blei så overaska når eg plutselig fant ut at noen hadde tukla med Spotifyen min og lagd en ny playlist. Eg begynte serr å gråte. Say no more...

Det er en litt tøff overgang for meg det å vere så lenge uten jobb frå å plutselig ha masse jobb! Prikkingene i ryggen min er verre enn noensinne kver gang eg blir utsatt for stress.. Er så sliten no at eg holder på å krepere, men bloggens magi får fingrene mine til å taste videre. Og no Eric seff knuste PC'n sin så stjeler han min heile tida. Og han lever sin egen verden så det tar vanligvis 2 timer frå når eg ber han om å avslutte til før han tar action. Eg telte dager på kor lang tid det tok han å kaste et yoghurtbeger med halveis youghurt oppi. Eg lei meg igjennom det, prøvde hardt å vente på at det skulle komme mygl, sporer og altmuligslags æsj men eg greidde det ikkje. Eg var så gretten idag at eg droppa alt som en bombe som fekk han kasta den da. Men hadde eg ikj sagt noe så hadde nok muggen fått sitt utløp hos oss.

Nei eg må sove no. Konkuransen om beste blogg ser eg begynner å bli en utfordring no. For en livsstil med jobb inkludert i er eg jammen ikkje helt inn i enda. Men berre vent, eg skal ta meg KRAFTIG opp igjen! Just you wait! Gudd nait <3

Ingen kommentarer: