Som vin blir bedre med årene, kjenner eg at dette albumet er også noe som berre blir bedre etter meir en høre på det. Ralph Myerz gav meg dette i personlig gave noe som gjorde sommeren min til den gøyaste eg har hatt på lenge. No er det eit par måneder siden sist eg hørte på den, og no berre danser eg meg igjennom røykepauser og Oslo's gater.
Dette musikalske geniet har fått til eit album med ein blanding frå det beste av det beste. Du får oppleve ein musikalsk reise der ein går igjennom sjangrene rap/hip hop, elektronisk dance/beats (med og uten vokal), disko, og dub. Albumet har mye forskjellige samarbeid med ulike artister som f.eks Talib Kweli, Devin the Dude, Karin Park, vokalisten i Ephemera og noen fleire til. Ein kan høyre at dette har krevd eit par år å få til for det er så gjennomført perfekt miksa sammen.
Det geniale i det her er at dette er noke som ein kan høyre på uansett ka humør og ka slags sysler ein holder på med. Eksempel er på fest, til å chille til heime(men det ender berre med at ein begynner å danse igjen), kjærlighetssorg, når du er glad/forelska, biltur, sex(aldri prøvd, men kan tenke meg det er bra? :D), når det regner, og spesielt til sommeren (grillparty?). Men eit krav er det uansett når en setter på dette albumet. ALDRI sett den på til eit dårlig anlegg! Det er fy og skam og øydelegge musikken totalt! Akkurat som å drikke vin med saft i! (Det gjer mamma)
No er det berre ein dag til By:larm braker løs. For imåra er det kickoff! Så ikveld lader eg batteria for fullt. Eg har stengt Eric ute fra rommet mitt i heile kveld for å få fred. Det kjem til å bli mye nye mennesker å treffe og mye konserter å løpe fram og tilbake til. Og dette skal gjerast 3 dager i strekk. Og eg er så heldig å få være artistvert på fredag i Dagbladet teltet, det er berre så utrulig genialt! Eg får vere vert for the New Wine (som eg gleder meg sååå sinnsjukt til å sjå), Eva & the Heartmaker og Jenny Wilson! Før eg visste at eg skulle få vere vert så planla eg å vere i teltet på fredagen for å få med meg disse artistene, men no er eg så heldig å få kunne varte opp for dei. Er så glad eg har ikkje ord, og nettopp derfor høyre eg på Ralphorama (passer til alt).
Er no på eit veldig fint sted i livet mitt. Mange kjipe måneder har no blitt til frukter, og eg setter meg gledelig ned og nyter reisa. Føler ein indre glød og pasjon eg aldri har følt før. Ein sterk glede for alle eg treffer og ting eg opplever. Og eg kjenner at eg ikkje har tid til å holde fast på fortiden. Ikkje akkurat no når det er så mye som står på. Eg må leve her og no og ikkje hige etter alt som ikkje er rundt min synsvinkel. Igjen er eg sjeleglad for at eg kun har meg sjøl å ta hensyn til ;)
Som albumet til Ralphie så har den en intro og en outro.. Den avslutter med de fineste ordene og med musikken til, så kan en lage seg en historie i hodet over koffer dette kvinnemennesket hvisker så sårt "i love yoouu"...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar