JAKE SHIMABUKURO

Oi. Eg blei fasinert.

Eg fant ut idag at eg skal lære meg å spille ukulele. Var som vanlig ein liten tur på biblioteket (serr biblioteket har mye spennende å by på) Og eg har lenge gått å sikla over den tavla der det står "lær deg å spille ukulele med den fantastiske ukulele boka". Første gang eg såg den trudde eg at eg skulle ramle ned av latter for det virka jo så latterlig. Og eg tenkte; ka slags tapere gjer slikt? MEN no har jammen eg blitt hekta sjøl og idag skreiv eg meg opp på lista som 2mann (kvinne) i kø for "å lære deg å spille ukulele med den fantastiske ukulele boka". Og det følger jo selfølgelig med ein ukulele også. Herregud så artig! Så nevnte eg dette for min gode venn Frank og han sendte meg ein link om ein Gud som heiter Jake Shimabukuro. Dette var andre gang eg nesten skulle ramle over ende igjen.. Det er det mest fantastiske eg noensinne har sett en person få til med eit instrument. Og med ein ukulele???? No er eg ivertfall gira på dette her og no har eg fått meg eit forbilde også. Vil man bli god så vil man jo lære av dei beste. Derfor sendte eg ein mail til booking agenten hans... hehe....

Hi there! My name is Laila Stene and i'm from Norway. I have a huge passion for music and I got to know about your artist Jake Shimabukuro today. I think he is very talented and I think he has a huge possibility to make the audience in Norway satisfied. I'm working in the music branch and got many contacts. If there is any interest for you to make it to the Scandinavian I will put a great effort in getting a higher recognition of you here and you will discover a beautiful country with big mountains and fjords as long as your eyes can see.

Hoping to hear from you soon, thank you.

Best regards

Laila Stene


Ja.. Kanskje eg overdreiv ein smule for å vekke ein muligens liten interesse hos denne agenten, men ka gjer man ikkje når ein brenner for ting? Hehe....

http://www.youtube.com/watch?v=puSkP3uym5k

Minner om drømmer.

Utsikten vår ut mot fjorden

Idag minnes eg tilbake til mine barndoms-år heime på lille Åsmul.. Da barnet levde ut sin kreativitet og fulle energi og kunne springe og leike i skogen. Mine favoritt steder var der vi slapp ut kuene våre ved sjøen og ein kunne nyte utsikt til store fjell og sjø. Lukten av frisk sjølukt og varm bris i håret, steikende sol i ansiktet, kun ein t-skjorte, kortbukse og vere bar på beina.. Så kose litt på favorittkua si, springe etter søsteren sin og finne på sprell. Ein vanlig dag på sommeren var hyttene stappa med tyskere, pappa mekkende på noen påhengsmotorer nedi bua og meg og søsteren min sittende på brygga og fiske etter småfisk til kattene våre. Og var kattene våre tøffe nok så satt dei spente bak oss og venta utolmodig på neste måltid.

Brygga er mye større men pappa gjemmer størstedelen av brygga i eit hemmelig sted når vinteren er rundt hjørnet.

Minner ein drømmer tilbake til no. På daværende tidspunkt drømte eg om framtiden. Det er så herlig det å kunne ha minner og drømmer. Mitt sterkeste ønske var da å flytte til Oslo. Da var eg 14 år. Kem ante at 6 år seinere så er det nettopp her eg sitter. Og no er eg der at eg kan gjere akkurat ka eg vil. Krysset eg står i har fleire hundre veier og det gjenstår for meg å berre ta første steget. Eg trur fast og bestemt på skjebnen og at alt skjer for ein meining. Ønsker ein noe sterkt nok så høre universet på deg og den legger til rette veien din. Det er berre å vere oppmerksom, ta til seg alt du opplever og nyt reisa di. Det å vere i live og gjere noe meiningsfullt er berre noe av det beste som finnes. Ein har eit hav av muligheter, kver person i verden bidrar til å gjere noe bra for andre. Uansett om ein gjer fæle eller bra ting så skaper det ein reaksjon som ein vokser på og som fører til gode ting. Det er ikkje uten grunn at "Pay it forward" blei til ein film. No får den eit bredere publikum og sikkert mange har tatt det til seg og utfører den idag.

Utsikten frå soverommet mitt. Kor eg alltid hadde mine drømmer.

Alle mennesker og dyr er skapt i kjærlighet. Barn og dyr elsker ubetinget. Det er fordi dei ikkje har rukket og bli påvirka av det ytre miljø eller har forståelse for noe anna. Om det dagligdagse mennesket idag berre kunne ha stoppa opp litt, sett seg litt rundt og gitt det ein tanke; ka gjer du for dine kjære idag? Samfunnet idag baserer seg mest på å tilfredstille seg sjølv. Det er vel sånn ein blir når ein vasser i penger. Det er ingenting det er godt av å ha for mye av. Det får ein berre til å miste bakkekontakt og eit større ego. Spiser ein for mye så blir du tjukk. Drikker du for mye blir du alkis. Blir du rik så mister du følelser og medlidenhet (om ein er av typen som kun tenker på seg sjølv). Det er jo sjølvsagt dei som bruker formuen sin på andre, men dei er vel like sjeldne som albinoer. Tenk kor betre verdenen hadde blitt om ein kunne delt alt med alle og levd sammen i kjærlighet? No høres eg sikkert ut som ein sliten hippie, men seriøst dei har jo eit poeng! Ein av våre utolmodige katter :)

Etter ein måned som arbeidsledig lærte eg å sette pris på livet. Med minimalt med penger oppdaga eg andre ting ein kunne gjere heilt gratis! Eg var hyppig besøker på deichmanske der eg fekk kose meg med gratis bøker og CD'er. No er eg tilbake til arbeidslivet og alt i alt er det summet seg opp eit slags sammendrag i sinnet mitt. Og eg er evig glad for den eine måneden med fri, for no har eg bestemt meg for å vere ein av dei som er med og gjer verden til eit betre sted. Ein får så utrulig mye igjen for det å kunne glede andre, enn å heile tida måtte tenke på sin eigen lykke. Sjølv om penger er det ein må ha for å overleve så er det virkelig kun ein brøkdel av livet.

Ein av hyttene våre

Elsker det å vere i Oslo. Heile tida møte nye mennesker, få nye inntrykk og vokse litt kver dag som eg veit vil gjere ein til ein betre person. No gjenstår å finne noe nytt å glede seg til og vente på at universet svarer meg, for kem veit kor eg sitter om 6 år fra idag? Livet er virkelig spennende, det er som å leve i ein film for ein kan seriøst gjere ALT. Det er jo berre å gjere det liksom. All utfordring er det som får ein til å leve, og all erfaring (både gode og dårlige) gir deg kunnskaper. Kem kan vere foruten disse to her? Skal jammen sei eg fortsatt savner favorittkua mi. Det var nitrist å sende ho avgårde med slaktebilen. Både meg og Nummer 4, som ho heitte, gråt. Pappa var ein kløpper på å gi kuene navn. Hehe. Eg seier berre folkens, sett dåke ned og tenk litt over livet. Det fekk meg på nye tanker og nye mål. Må ikkje nødvendigvis tru på skjebnen som eg gjer, så lenge du tar til deg alt det fine livet har å tilby. Så er du på vei et sted :) Ha ein fantastisk dag!

Ralphorama <3

Som vin blir bedre med årene, kjenner eg at dette albumet er også noe som berre blir bedre etter meir en høre på det. Ralph Myerz gav meg dette i personlig gave noe som gjorde sommeren min til den gøyaste eg har hatt på lenge. No er det eit par måneder siden sist eg hørte på den, og no berre danser eg meg igjennom røykepauser og Oslo's gater.

Dette musikalske geniet har fått til eit album med ein blanding frå det beste av det beste. Du får oppleve ein musikalsk reise der ein går igjennom sjangrene rap/hip hop, elektronisk dance/beats (med og uten vokal), disko, og dub. Albumet har mye forskjellige samarbeid med ulike artister som f.eks Talib Kweli, Devin the Dude, Karin Park, vokalisten i Ephemera og noen fleire til. Ein kan høyre at dette har krevd eit par år å få til for det er så gjennomført perfekt miksa sammen.
Det geniale i det her er at dette er noke som ein kan høyre på uansett ka humør og ka slags sysler ein holder på med. Eksempel er på fest, til å chille til heime(men det ender berre med at ein begynner å danse igjen), kjærlighetssorg, når du er glad/forelska, biltur, sex(aldri prøvd, men kan tenke meg det er bra? :D), når det regner, og spesielt til sommeren (grillparty?). Men eit krav er det uansett når en setter på dette albumet. ALDRI sett den på til eit dårlig anlegg! Det er fy og skam og øydelegge musikken totalt! Akkurat som å drikke vin med saft i! (Det gjer mamma)

No er det berre ein dag til By:larm braker løs. For imåra er det kickoff! Så ikveld lader eg batteria for fullt. Eg har stengt Eric ute fra rommet mitt i heile kveld for å få fred. Det kjem til å bli mye nye mennesker å treffe og mye konserter å løpe fram og tilbake til. Og dette skal gjerast 3 dager i strekk. Og eg er så heldig å få være artistvert på fredag i Dagbladet teltet, det er berre så utrulig genialt! Eg får vere vert for the New Wine (som eg gleder meg sååå sinnsjukt til å sjå), Eva & the Heartmaker og Jenny Wilson! Før eg visste at eg skulle få vere vert så planla eg å vere i teltet på fredagen for å få med meg disse artistene, men no er eg så heldig å få kunne varte opp for dei. Er så glad eg har ikkje ord, og nettopp derfor høyre eg på Ralphorama (passer til alt).

Er no på eit veldig fint sted i livet mitt. Mange kjipe måneder har no blitt til frukter, og eg setter meg gledelig ned og nyter reisa. Føler ein indre glød og pasjon eg aldri har følt før. Ein sterk glede for alle eg treffer og ting eg opplever. Og eg kjenner at eg ikkje har tid til å holde fast på fortiden. Ikkje akkurat no når det er så mye som står på. Eg må leve her og no og ikkje hige etter alt som ikkje er rundt min synsvinkel. Igjen er eg sjeleglad for at eg kun har meg sjøl å ta hensyn til ;)

Som albumet til Ralphie så har den en intro og en outro.. Den avslutter med de fineste ordene og med musikken til, så kan en lage seg en historie i hodet over koffer dette kvinnemennesket hvisker så sårt "i love yoouu"...

Diamanter og Kirsebær <3

No er uka her som vennene mine og eg har venta så uendelig lenge på. Vi har trossa snøfjell, våte sokker og mange kilometer for å få muligheten to get a free ticket. Vi eller kansje berre eg har pløydd igjennom programbladet gang på gang for å få det kommende puslespillet til å gå opp. Heile tilværelsen min består av dette fantastiske geniale konseptet. Og hadde noen bundet meg fast til en stolpe og sagt at eg ikkje skal få være ein del av dette så hadde eg nok gråte 2 uker i strekk. Minst. Det denne galskapen her handler om er nemlig By:Larm 09!

By:Larm 08 var det som opna opp mine dører for livemusikkens verden (sånt eksisterer ikkje i lille Hyllestad vettu). Istedet for å vere utplassert i et dølt kulturhus på Sørbøvåg eller vere med på teater i oslo (som eg egentlig ikkje hadde sånn ekstrem interesse for) så var eg så heldig å få være utplassert på By:larm. Eg fekk prøve meg på alle (?) frivilligjobbene i tillegg til å vere Maria's lille hjelper (frivilligansvarlig). Det som var det mest skremmande i heile festivalen var da eg fekk prøve meg som artistvert. Helt uten noen erfaring eller aning egentlig om ka jobben min gjekk ut på la "sjefen" for artistvertene ansvaret på meg. Ho var artistvert"ansvarlig" i VGteltet og den jobben blei ilagt meg siden ho hadde et sted til å forholde seg til. Kjempe skummelt, kjempe sjenert og kjempe nervøs tok eg meg sammen og konfronterte mine "kjempe skrekker". Etter et sånt kick av å bli kasta så ut i det har eg fått smaken for dette. Musikk er det som er hovudfokus i livet mitt og å kunne sjå artister leve ut det dei elsker like høgt som meg så er det ikkje rart eg tiltrekkes mot dei som bier mot blomster.

Eg har pløyd igjennom jukeboxen på bylarm nettsiden et visst antall ganger og eg kan kort oppsumere de eg har tenkt å gi min oppmerksomhet til :D

The New Wine - Mange Bergensere hater litt på denne gruppa pga den såkalte "hypingen". Det er jo ikkje uten grunn at noen blir "hypet"! Er det bra vil man jo høre det fleire ganger og da blir det jo snakket om. I tillegg til at Tellè har tatt hånd om disse geniale knoppene. Kan minne om The Whitest Boy Alive, noe som betyr hæla i taket og spensthopp!

The Whitest Boy Alive - Frøken Ina Nilsen Hakestad og meg venta i kø på Stratos for denne karen her sammen med Matias Tellez, Zahid Ali og Tor Milde. Ingen konsert kan noensinne slå en meir perfekt kveld enn denne.

John Olav Nilsen & Gjengen - Eg liker altfor godt låten "diamanter og kirsebær". Det er eigentleg det heile. Ellers så minner resten av låtene meg litt om Luksus Leverpostei, der den einaste forskjellen er at tekstene deira er hakket meir seriøse.

Fjorden Baby! - Ryktene seier at dette er rølp og pøbler å ha med å gjere i konsertsammenheng og ellers på by'n. Eg ber og håper for at dette ikkje er sant for dei er store nykommere som glatt får min stemme! Musikalske genistreker som dedikerte overflødig fritid til noe veldig lurt noe.

Kaja Bremnes - Nevnt tidligere i bloggen. Mest talentfulle, kunsteriske jenta med sjel. Ho bruker hjertet til å formidle det som ligger henne kjært. Melankolsk, chill, pianofløyel...

Manatee Racket - Et band ifra Sandefjord. Dei minner meg så helsika om en blanding av Phoenix og Euroboys. Og legger man det sammen så har du LAILA STENE hoppende av glede!

Eva & the Heartmaker - No endelig skjønner eg kor frøken Bustos hadde denne låta "i am the sun" ifra. Disse to har vert et par år med i gamet, men har aldri blitt spilt på radioen før no. Eg er sjokkert, skuffa, men mest av alt glad. For no er dei i medias søkelys att. Superhero er jo forøvrig den kjendte hiten som spilles daglig på P3.

Tor Konstalij - Eg høyrer ein hest, piano frå western-1800tallet, trompeter(?), og ein mann som skal "gonna take my baby home". Eg er i ekstase. For eit mesterverk.

Center of the Universe - Oi.Oi.oi. Norge møter midtøsten. Dette er langt ifra noe Migrapolis musikk! En fantastisk kombinasjon av en soft voice, fiolin, elektro og arabiske trommer/plingplonger. Mulig den utlandske delen av genene mine tenner sine plugger til dette her.

Einar Stray - Arrows. Hadde eg kunne grått så hadde det vert til denne låten her. Hjertet mitt gråter ivertfall kver gang eg høre denne. Herlig oppbygging i låten "Arrows" <3

Petter Carlsen - Kem e han? Ka e han? Koffer føler eg at det i noen tilfeller skulle vert lovlig med tvangsgifting? Fløyelstemme, vakker, melankolsk mesterverk. Eg gråter psykiske tårer til denne også. Rett og slett blitt forelska.

My Little Pony - Gladpop på sitt aller beste!! Eg har dansa meg igjennom mange dager til de 4 låtene på myspace.

Hans Petter Lindstrøm - Eg har tenkt å shake assen min sammen med gjengen og da skal det selfølgelig vere til denne karen!

Annie - Og ho her også! Seff!


Det kommer til å bli en mega spennende uke. Eg gler meg så sjukt at det finnes seriøst ikkje ord.
Kver konsert skal få sin fulle oppdatering her. No er det tre dager igjen før det smeller, og eg seier berre dette: går dåke glipp av dette her, alle dåke musikkelskere.. Så blir det lite "diamanter og kirsebær" på dåke.

Sweet emotions.

Tilbake til musikk med minner. Aerosmith. Et band som betydde mye for meg i min hormonelle tid som tenåring. Husker lykken var stor da eg spurte Joakim Systaddal(da må han har vert 16-17år el no) om han kunne legge inn noe musikk på dataen vår da den var til reperasjon. Dette var tiden da youtube eller nedlastingsprogram ikkje eksisterte i min hjernekapasitet, eller rett og slett ikkje var oppfunnet? Aerosmith var et av banda som utnevnte seg etter min smak samtidig som Live og Guns'n Roses. Men førstnevnte er den som fortsatt heng igjen.

Grunnen til at eg tar fram dette bandet her har en merkelig kobling. Eg såg Prinsen av Egypt for første gang igår og falt helt for musikken. Så no prøvde eg å spore opp litt av kvert i spotify da sweet emotion dukka opp. Plutselig hørte eg Steven Tyler opne opp mine bortgjemte kister med barndom. En sang som eg spesielt forelska meg i er Crazy.. Og musikkvideoen var eg også så heldig å få med meg så eg satt å drømte meg bort at eg var Liv Tyler (verdens vakreste menneske) og at eg en dag kunne stikke av på den måten som ho og blonde jenta gjorde. Hehe. I skuleuniform å greier..

Aerosmith er forøvrig en artist eg synst passer fint på denne fine dagen. Han syng mest om kjærlighet noe som er det denne dagen handler om. Det er jo Valentinsdag, dagen til å vise dei nærmeste at du setter pris på dei. Sjøl om dette er som oftest gutters mareritt der dei føler presset til å måtte varte opp jenta med gaver og luksus så er det jo ikkje det det går på. Et kort med noen ord eller berre ord og det å kunne sette av denne dagen til kverandre er ikkje meir som skal til. I dagens samfunn med jobb, jobb, jobb, fest, jobb så flyger dagene forbi og det kan vere lett å gløyme partneren eller vennene sine. Det er et kjempe fin feiring, det å elske noen er det flotteste som finst. Merker eg flyger litt på ei sky idag, ikkje for at eg forventer noe, men fordi eg er så glad eg veit eg har vennene mine og familien min.

Ser no at eg motseier litt meg sjøl her siden eg skal jobbe ikveld. Men man skal jo alltid sjå det positive i ting, så eg veit at det at eg jobber ikveld vil jo vere for å glede andre. Tenk alle dei som finner kverandre ikveld, det hadde ikkje vert for om ikkje vi var der og varta dei opp og skjenka dei ihjel. Hoho. Neida.

Nej denne dagen skal eg jammen nyte. Det hadde vert herlig å kunne ha kosa seg sammen med dei en virkelig er glad i, men idag blir det for andre. Og det er no så. Er ikkje siste sjansen for å sei det sånn! :D Bruk dagen nyttig folkens, idag er det "Peace & lovin' with mc lovin. Ha masse sex, spis sjokolade og drikk vin. God helg!

Ordentlig løvekos!

Flink!

Du er så flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink! Dette "onanener" deLillos fram på radioen dagen lang. Eg aner ikkje ka i all verden han synge om som er så flink, men eg har lyst å dedikere dinna låta til meg sjøl idag for no har eg vert flink!

Til å være 3dje dag på jobb så føler eg at eg er langt inn i rutinene på jobben. Eg begynner å ha svaret på det meste, eg kan anbefale folk viner (egentlig kun rødviner, for eg er storforbruker av det sjøl), vise folk veien og betjene kassa. No er neste steg å bli tøffere til å sei nei til overberusa og skumle hissige narkiser. Blir alltid så skjelven når de tar turen innom. Og etter min lille bragd igår da eg tok en tyv, så fekk eg skryt av sjefen idag. Han sa eg var flink! Flink, flink, flink, flink... Men ikkje for å drepe lykka mi idag så veit eg at imåra kjem til å bli ordentlig tøff. Det må serr nesten bli som julesesongen kan eg tenke meg.. Folk vil vel drikke sine sorger FREDAG den 13! Feire valentinsdagen på lørdag, feste for det er helg og gjere stor-innkjøp for vinterferien... Hallelujah! Eg skal be ikveld, det er ivertfall sikkert!

Skulle så inderlig ønske e også kunne ha feira valentinsdagen. Det er en kjempe fin begivenhet
der en kan uttrykke sin glede og kjærlighet for de eller den en er glad i. Eg for min del måtte ha stappa alle mine kjære i eit stort hus og gitt dei uendelig med roser, konfekter og musikk! Hihi! Skal tilbake på posthallen lørdagskvelden, så det blir min feiring med å sjå alle andre finne noen å dele denne fine kvelden på. Men eg er ivertfall flink som jobber da :D

Laleh er ei snerten dame eg har begynt å få litt sansen for.. Kan man unngå å bli glad av å høre på dette kvinnemennesket der ho syng om ventende kjærlighet? Øhm. Ivertfall sånn eg tolka det.. Hmmm ;)

LIVE TOMORROW
Its cold around me, the nigh t is young
the sun has fallen and I’ve become
the lonely one

the moon is dancing among the clouds
and my knees are shaking,
and my dreams are braking
but I know I live
But i know i live, today

I know we could live tomorrow
But I know I live today,
I know we could live tomorrow
But I don’t think we should wait! No..

Taking my life in my hands!
(the power who has it?)
Taking my life in my hands!
(the power who has it?)
I don’t like to wait!
no, i don’t like to wait!
It’s happening, It’s happening..

Osv..

Sexy*

Sexy. Ah. Sexy... Det er høydepunktet mitt på en flåsete kverdag.. Dette er P3 fra sin beste side laget av Totto og Tarjei (Tarjei er ein stooor artist; medvirker i Datarock og Ralph Myerz & the Jack Herren Band). Dei spiller den mest varierte og kuleste musikken (finst ikj eit dugg av "P3"kommers-kjedlig-pop-repeterende-drepende-musikk), en drømmer seg bort i minner og våkner opp av nye. Ein lærer seg også om ulike musikksjangre, for kver uke snakker dei om ein sjanger og tar kvert tiår for kver dag. Fantasisk reise gjennom musikk med ein blanding fra det beste av det beste! Så i tillegg så slenger de inn en dæsj med ukas urørt og kjører lættis konkuranser. Og sjekker en ut nettsiden deira: http://nrkp3.no/sexy/ så kan en også få sjå ka T-skjorter dei har kver dag. Hoho. Nej det er ikkje smått desse fantastiske menneskene kan mekke sammen! Å gå på butikken er aldri det samme lenger når en kan nyte podcasts fo' shizzle!

Kverdagen min har ikkje vert det samme siden Mandag 11 februar.. Eg har ikj rukket å blogge før no for det har berre gått i ett. For en gangs skyld liksom! Eg trengte serr en "Red Forman" som gav meg "a kick in the ass!" og vips no har eg jobb. Etter 1 mnd med chiiiiiill heime så er eg blitt kicka tilbake in the working class (heroes). Og det er en artig jobb for eg må kjempe mot alkiser, tyver og narkomaner. Jobben min befinner seg ikkje ringere enn nesten oppå plata og er ein butikk som selger ein farlig god rus. Nemlig polet. Ja. Eg er blitt en av dei på polet. Litt gøy å bli flinkere med drikkevarer og selge folk "anbefalinger". Herlig å fordrive tiden sin der, men kan tenke meg at i lengden kan det bli en smule ensformig. Men dette passer meg best siden eg skal studere til høsten, og da trenger eg ikkje noe superjobb.

Eg har seriøst falt. Og det dypt. Eg skjønner ikkje ka skjebnen vil meg med dette her, men det er helt ut av kontroll no asså. Eg blei så overaska når eg plutselig fant ut at noen hadde tukla med Spotifyen min og lagd en ny playlist. Eg begynte serr å gråte. Say no more...

Det er en litt tøff overgang for meg det å vere så lenge uten jobb frå å plutselig ha masse jobb! Prikkingene i ryggen min er verre enn noensinne kver gang eg blir utsatt for stress.. Er så sliten no at eg holder på å krepere, men bloggens magi får fingrene mine til å taste videre. Og no Eric seff knuste PC'n sin så stjeler han min heile tida. Og han lever sin egen verden så det tar vanligvis 2 timer frå når eg ber han om å avslutte til før han tar action. Eg telte dager på kor lang tid det tok han å kaste et yoghurtbeger med halveis youghurt oppi. Eg lei meg igjennom det, prøvde hardt å vente på at det skulle komme mygl, sporer og altmuligslags æsj men eg greidde det ikkje. Eg var så gretten idag at eg droppa alt som en bombe som fekk han kasta den da. Men hadde eg ikj sagt noe så hadde nok muggen fått sitt utløp hos oss.

Nei eg må sove no. Konkuransen om beste blogg ser eg begynner å bli en utfordring no. For en livsstil med jobb inkludert i er eg jammen ikkje helt inn i enda. Men berre vent, eg skal ta meg KRAFTIG opp igjen! Just you wait! Gudd nait <3

Coffee and TV.

av Blur (Blur - The Best Of)

Herlig at noen oppfinnsomme genistreker lager en sang om det som er essisensielt for kvardagen. I mitt tilfelle så er det om søndagen for eg ser eigentleg ikkje på TV noen andre dager. Derfor vil eg dedikere denne låta til søndagens smerterus for å overcome harde lørdagsnetter... Og det skal vi ta ein titt på no. Vil berre advare om sterke bilder som ikkje lett kan viskes bort fra minnet.

Igår kveld. Lørdag. Meg og Eric fant ut at vi skulle ta ein heimekveld for ein gangs skyld. Og når våre to creative minds are put together er det ikkje berre lørdagsunderholdning med "Med hjartet på rette staden" som gjelder. Vinmuggen tok sin plass i heimen vår og var med under prossessen av det som skulle til å bli bildene vi kommer til å mimre tilbake til når vi sitter på gamleheimen i en alder av 80. Vi kaller det: JULA 08!!


Ja. Der fekk du det. Eg aner ikkje ka det er med bloggens verden som får meg til å dele så villig mine innerste hemmeligheter, men når man er med i en konkuransse om å få den beste bloggen så må en nesten ofre seg. Og nei eg er faktisk ikkje flau over dette. Eg er stolt. Bor man i norge så er man født med ski på beina og snøen er eins andre halvdel. Kan man gjere det norske turister gjer i Spania, så kan ein faen meg gjere det i Prinsens gate 8 også! (Spriten er berre ein prop, vi rørte den faktisk ikkje i heile igår!)

Nyt søndagen folkens. Ikkje gjer ein dritt. Berre chill. Drikk kaffe. Ta en sigg om du er en av de looserne som ikkje har skjønt at det er ut i 2009 (thats me). Sjå TV. Så er du klar for ei ny uke til å drite deg ut på og bli litt klokere ^^

MADNESS!

Madness seier eg! Madness! Dette taler jo rett til hjertet...

Nok ein gang ein lørdag. Dagen i uka som vekker øldyret for fullt. Eg begynner å finne det ein smule slitsomt å stadig måtte temme dette villdyret. Det gjer ikj saken betre at eg må henvise meg til vinmugga som kan vere like smålur som dyret. Men jaja, lever man i menneskeverdenen så er det vel ein av livets (u)lemper(er det eit ord?).

Men ja tilbake til Madness. Det er faktisk eit band. Desse krabater av musikalske genier leverer noko som toucher ein djupt nedi hjerterota. Mulig det kan vere i kombinasjon med feng shui røkelsen min og min vakre vinmugge og det at Eric gir meg litt frihet med å stikke på solariumet i 2 timer.. Ikkje spør meg, men han skjønner visst ikkje at han er fra colombia og har naturlig brunfarge. Det gjer ein slags indre ro og glede av å høre på dette her. Anbefales: "wake up" fra albumet "Above".

Idag har det jammen snødd klumper. Har aldri opplevd verre snøtilstander i heile mitt 20 år gamle liv. Og når en får æren av å oppleve det i great big oslo så er det ikkje rart eg tar dette fenomenet under min lupe. Dette må jo oppleves maksimalt. Derfor har meg og Eric tenkt ut noe for kvelden. Vi finner det litt stressfullt å måtte traske til utesteder med truger så vi satser heller på heimekos. Og siden det er berre vi som bor her i nummer 354 så tenkte vi å snøbade! Vi innehar ein giga terasse som er omringet i et bur og der har det no danna seg ein mount everest. Dette er ikkje hvilken som helst mount everest. Dette er en snøtopp som har sine høyder frå våre skaperverk av sneiper, og colabokser fra japan (eric har mange kontakter). Så det kan ende opp med mulighet for colaskade, frostskader og muligens blitzskader. For dette skal dokumenterest!

Igår var madness det. Og ikkje som i bandet. For en gangs skyld inviterte vi noen folk for å dele naturets goder med oss. Det fekk litt uheldige konsekvenser for han eine. Det var som å plutselig havne på eit teater vi fekk føle teateret på kroppen. Det er første gang eg noensinne har opplevd flygende nøtter og sett en klikkings emohomo ta skrittet videre å gjennomføre nirvana. Det var imponerende at han kunne navn og bruksfunskjon til alt som befant seg på vårt kjære stuebord og med dei antall forskjellige måtene å utrykke disse følelsene på. Han blei muligens litt skremt når eg sa eg syntest han var søt og at det gjekk bra at han ville utfolde seg sånn for oppmerksomheten. Det førte tydligvis til at eg vekka ein indre demon. Det eg lærte av dette her er at silent treatment is the only reasonable thing to do. Ikkje oppmuntr emohomoer, det fører berre til at du blir gåendes å plukke opp nøtter etter de. Don't go nuts, seier eg berre.

Høhey. På tide med ein refill frå vinmugga og ein smokey. Kos ræ ikveld a folkens <3

Alle gode ting er B.

Bo-Bo-Bobby! Vintån. Herremin. (Riktig stavet: Bobby Vinton)

Erru glad i 50-talls og lever livet på ei sky så er dette noe for DEG! Eg fekk en anbefaling av en venn å sjekke han ut, og det var rett før eg datt av stolen der ass. Greit Akon har sampla "im so looonely" og han håndholder noe av de mest kjendte julesangene, men at Røyksopp også har samplet derfra er eg mektig imponert over. Seriøst folkens tast inn det riktigt stavet navnet ovenfor inn i spotifien og kjør løpet ut. En får seriøst kontakt med gamlingen i ein, og eg kjenner eit merkelig behov for å tilegne meg gammel røykhoste, en ferdigrulla sigarett og et glass konjakk.

Joa. Så tilbake til meg. :D
"Jah, korleis har du det idag da Laila?"
"Ehm. Jo det går jo bra. Sett bort ifrå den heftige finanskrisa i livet mitt og mangel på inntektsførende sysler så har eg det ganske greitt"
"Ja, blir det noe framgang i det å få seg jobb?"
"Eg veit ikkje korleis dette kommer til å utvikle seg. Eg er for opptatt av magefølelsen min som seier "VENT" istedefor fornuften min som seier "ka i helvete ta å få ut fingeren ellers så %&¤##¤". Du kan skjønne det at det foregår en indre Star Warz krig inside of me. Kor i helsika blei det av vakre Qui-Gon Jinn (Liam Neeson) som kan fighte my battle?
"Laila. Laila. Laila.... Ka skal det noensinne bli av deg?"
"Eg skal bli ein Jedi og Qui-Gon Jinn skal være min læremeister <3"

Bobby Vinton - "Blue on Blue" frå Bobby Vinton's greatest hits.
Bobby Vinton - "Rain, Rain, Go Away" frå Bobby Vinton's greatest hits.
(Husker eg mamma sang til meg når eg var liten..)

Bugge

Wesseltoft. Wow.

Unnskyld ordbruket, men fy faaaen for ein mann! Hørt litt sånn her og der på slump om denne mannen, men det er ikkje før no at eg tok intiativet og virkelig lytta til han. Herreguuud! <3 Jazzens verden er på startfasen og er noe eg kjem til å utforske meir.

Er for tiden frivillig for by:larm (min store kjærlighet for musikk) og har jo verva ein liten gjeng til promotering for festivalen. Alle dei nyoppdaga butikkane og cafeene eg har tasset rundt på sammen med min kjære gjeng, som eg ikkje ante eksisterte i oslo. Det har virkelig satt eit håp for meg no siden eg må bli værandes i sentrum til september. Eg kom til oslo for å oppsøke det boheme og kulturelle og eg har virkelig følt at skjebnen har vert heilt i mot meg på det området der. Men er det noe en ønsker inderlig hardt og lenge så vil en kanskje få det oppfylt også? Ein kafè eg fant som eg falt seriøst helt pladask for er "Bare Jazz". I en skjult liten bakgård fant vi en søt liten platebutikk kun basert på jazz og med noe så koselig som et sted man kan drikke kaffe på også. Det er jo berre helt utrulig genialt!

Det har vert ein heilt vill helg for meg denne helga. Forrige var også helt crazy (som å være i ein evigvarende film), og denne... Fortiden og notiden møttest. Eg lever jo i trua av at alt skjer for ein meining. Og eg fekk eit sånt plutselig innfall over at eg berre måtte treffe Bendik. Vi delte 2 år og 7 måneder sammen. Man lærer jo å kjenne folk bra da, og sånn eg føler eg har blitt, så har det vert i inspirasjon av denne fyren. Fekk meg ut frå den firkantete bygdekulturen og ut i en verden der det finnes folk som har ambisjoner. Han har absolutt bidratt til å gjere meg til den personen eg er idag og det takker eg han for. Og eg elsker akkurat den fasen eg er i livet no sjøl om det er veldig mye opp og nedturer og det å vere arbeidsledig. Det å vere singel og ha kontroll på livet er det beste eg noensinne har gjort. Eg gjer akkurat som eg vil uten å måtte ta hensyn til noen og eg har tid og rom til å pleie mine interesser og venner. For meg er venner det aller viktigste eg har i livet mitt. Eg elsker dei alle og elsker å vere med dei. Dei gjer meg inspirasjon, kjærlighet og mulighet til å kunne gje noe tilbake.

Gleder meg mye til mandag igjen. Elsker det med å ha mulighet til å kunne start på nytt igjen og berre utvikle seg enda meir. Kan aldri få nok av å lære eg. Så mulig treffer eg Ben på ein kaffe for å gjere opp for den insane rølpefylla vi alle havnet i. Sitter igjen med ingen minner av samtalene og kun minner av å ha spydd og ramlet ned ein trapp. Ikkje noe eg er så veldig stolt over...

Det er veldig vanskelig å nevne ein låt frå Bugge som er best, men av dei eg har lytta til no gjennom skriveprossessen som gav meg hjertebank er:

"Try" frå albumet "Out here in there" (2002) *
"Yellow is the color" frå albumet "The new conseption of jazz: Moving" (2001) *
"You might say" frå albumet "The new conseption of Jazz: Sharing" (1998) *