torsdag 14. mai 2009

Fyttirakkern.


To blogg med knapt ein times margin. Hehe. For veit du ka. Fekk nettopp vite at eg har vunnet to festivalpass til Norwegian Wood!!! Dette er fryktelig sært! Eg har aldri vunnet noe som helst i heile mitt liv! Og det å vinne noe i ein festival, er som å servere meg årtidenes orgasme!!

Men tru det eller ei. Siden Neil Young var utsolgt, la eg Norwegian Wood på hylla og bestilte en liten weekendtur til meg og mamma (siden ho har bursdag da).... WHAT TO DO??????????

onsdag 13. mai 2009

Shvett ass.


Kjenner eg blir helt svett mellom fingrene. Svetten drypper ned fra nesetippen. Ned på tastaturet og videre inn i mekanismen. Grunnen til det er at solen skinner. Og trangen (merk TRANGEN) til å måtte blogge er svakere enn noensinne. Det er ikkje noe gøy å sitte inne slukt i ein pcskjerm for å blogge om froskelåra sine. No er eg lei. Eg gir opp alt eg hadde av mål og ideer for å gjere bloggen interessant. Det krev for mye fritid, fingertrim og for lite sol. Serr liksom. Når eg som har halvt asiaterblod i årene, skal eg søren meg ikkje vere kvitare enn ein nordmann. Og det har eg jammen blitt.

Eg seier berre SNEIKS til eg har blitt meir shvett, solbrent og smokin hot!

Foresten. Eg mista kameraet mitt i parken på Birkelund. Noen som tilfeldigvis har sett det? Da hadde eg kansje punga ut med en liten ca-ching - ca-ching for den flinke finner! :D

lørdag 2. mai 2009

Revefamilien


I ein plate lagd for mange år siden (Jada 2004 er kanskje ikkje så veldig lenge siden) kom ein gruppe som heiter Euroboys ut med eit album som heiter Soft Focus. Etter panisk lengsel etter chill gitar spillende musikk på ein varm sommerdag, var dette det einaste albumet eg kunne komme på. Etter eit par dager med heftig alkoholinntak så er det godt å slappe av ein lørdags kveld. Og da seier eg berre, sjekk ut den aller siste låten i Soft Focus albumet - Crystal Pipeline. Ein bedre goodfeeling og chillere låt skal ein langt oppi rusken leite lenge etter!

Har hatt den fineste starten på Mai måneden noensinne. Av begjær etter utestedet Stratos var det der eg havna natt til 1. Men jøss, eg blei møtt av oslos verste hipstere, alle med eit navn, nerdebriller og all lumskens hårfrisyrer og farger! Skal sei eg følte meg liten der. Hadde også gjestelisteplass der men den lurifaksen av en listemann ville ikj la meg gå inn fordi dei hadde berre notert fornavnet mitt. Men jaja seff setter ikkje noe sånt en demper for kvelden min. Har alltid lurt på kor hipstere i byen holder hus og ja, dei kommer fram i mørket når sånne eventer som det her kommer til. Som releaseparty for Hove..

Heldigvis blei kvelden fullkommen. Ein liten reverusk kom og henta meg og tok meg med til revefamilien sin. Der møtte eg isbilmannen med ein grårev, men den løp avgårde så fort den fant et smutthol. Revefamilien var kjempe gjestfrie og stelte istand ein kjempe fin 1mai frokost der dei toppa den med ein flaske Cava. Så var det å ligge ute i sola på eit tak med tepper og puter, dompa og sjølvlagde quizzer. Reverusken har vert i livet mitt tidligere og no har han klart å snike seg inn igjen.. Men skal sei at dette er ein veldig snill og tam rev. Han liker veldig godt å bli sniffa og kosa litt på så han kan man godt ta vare på.

Sjekk ut Euroboys - Crystal Pipeline.

onsdag 22. april 2009

Imåra er det:


Bigbang konsert! Jippiiiii! :D

mandag 20. april 2009

Frosk med Følelser! :')


Ein liten oppsummering av helga? Den blei jo ikkje heilt som forventa da.. Av dei planene eg hadde, greidde eg å gjennomføre 1/3 av dei. Sjølv om det faktisk var fredagen som lå meg nærmest hjertet så var det ikkje den eg fekk igjennom. Det var med stor porsjon uflaks og feilberegning. Men jaja... Det kan jo ikkje vere siste gang? Lørdag traff eg mange gode venner, der vi endte opp på Garage. Det var kaos og kos som endte bedre enn eg noensinne hadde trudd det var mulig å gjere <3

Froskehjertet begynte å åpne seg litt for noen. Faktisk min einaste soulmate og store kjærlighet. Noe eg også fekk påvist gjennom tarotkortstokken. Med tungt hjerte tok vi farvel for no. Tiden var berre ikkje riktig for noen av oss egentlig... Men er uansett litt glad for dette for no veit eg det er denne froskeprinsen eg alltid vil elske, og med det båndet vi har så veit eg at vi er soulmates. Det er så betryggende å vite at han eksisterer og at vi venter på framtida der vi kan høre sammen.

No blei eg kanskje litt for personlig, men dette er ikkje noe eg er redd for å dele med noen. Oslo sporveier kan glatt ha ein plakat i alle tog om at han er my first, my last, my only one. <3 <3 :D

PJ Harvey

Etter mangel på ny musikk har eg no bevegd meg inn i ein ny sjanger. Etter mye snikksnakk om PJ Harvey i helga så falt eg veldig for denne kvinnelige bad-girl stilen. Eg endte opp på å høre på Garage no, noe som virkelig fenga meg. Frosken liker stilen! Den er sårbar, melodiøst, og full av følelser. Noe som føles godt akkurat no.

Garbage

Sjekk ut -> Garbage - I Think I'm Paranoid

torsdag 16. april 2009

Universet hører på deg!


Jippi joji! Ikveld er det familjen! Da skal vi danse og hoppe rundt i glede! Hohi!

Igår var det lønning. Og da må en jo skeie litt ut. Så eg kjøpte meg lunch (for en gangs skyld) og dei aller siste 10 Bogle vinene som eg blei så ekstremt glad i. Det finnes ikkje meir av dei no i heile verden (ivertfall i butikker da). Og eg har 10 av dei!!! Hohoho. Om eg holder meg til 1 vin av denne herlige gjæra saften , så har eg vin i 10 år framover! Haha! Og dette er førsteklasses vin laget av Zinfandel drua og som eg greidde å få norges befolkning hekta på!


Igår fekk eg uventa besøk av Frolendingen Vegard. Han ville komme på røykebesøk så vi tok oss et par røyk og mimra over livet. Og da han dro endte vi med planlagt tur til den franske rivieraen den 15 juli! OH MY GOD! Vi begge fekk helt sjokk for seriøst noen ganger er det som at universet virkelig hører på oss! Han hadde lyst til å dra på ferie ut av norge - Det hadde eg og! Han hadde ingen aning om kem han kunne ha dratt med - Det hadde eg og!! Han hadde drømt om å dra til Sør-Frankrike - Det hadde eg og!!! Han hadde tenkt istedefor storby og charter (HALÅÅ), så reise og bo billig ute på landet og dra på vinsmaking - DET HADDE EG OG!!!! Jises. Herregud! Dette blir jo berre glede! Kansje en smule rart å dra til et romantisk sted sammen med en venn som også er singel, men eg har som mål å la meg omfavnes av franske menn så der er det ikkje noe spørsmål en gang ! ;)

Ja, da blir det på tide å stramme opp froskelåra til tur i frankrike. Jippi!! No blir det minst 10 spensthopp på meg kver dag!

Franske Riviera!

Hohi!! :D

tirsdag 14. april 2009

Hohiiii! Im BAACK! :D



Etter ein vel etterlengtet ferie er eg tilbake! Det krevde et par dager i mors armer og solskinn på vestlandets flotteste natur og sted, så er eg tilbake i bloggernes verden! Lover å få til litt meir froskenytt no framover. Har foresten funne ut siden eg jobber på at alkissted at e skal begynne å frambringe budskapet om kva alkoholer mine uvitne venner kan prøve seg på etter en del smaking og fyll fra min side. No skjønner eg at Merlot er ein drue og da er eg jo fullt kvalifisert til å lære alle dåke beskjedne leserer om litt av mine erfaringer.

Minnie det mannlige hamsteret


Thommy og Stian



Kan jo fortelle litt om min lille påskeferie; Fløy rett inn i armene til Stian (min gay BFF fra ungd.skulen) og fekk treffe hans flotte forlovede og deiras mannlige hamster Minnie (Gjekk foresten bort på søndagen. Peace with you sugarbun). Tilbringte to dager med flokken der tiden gjekk for det meste på puben, som forloveden til Stian no har tatt over. Mye tullprat og sammen med den hysteriske morsomme Ludvig Lampe, som vi da kalla Ludde, har eg jammen fått stramma opp lattermusklene mine. Det var berre altfor morro! Så var det primetime med vidunderlige Trine og min freaky vennine Annelene. Litt henging på kroa må jo også til. Så var det kos med mami og eirini på ein forlatt terasse med solsteik i panna.


Verdens kuleste Ludde!


Tina, Annelene, Frosk og Kristiane



No venter det tre dager med glede! På torsdag skal eg på Neuf og sjå Familjen!! For andre gang!! Åh "Det snurrar i min skalle"! På fredag skal eg på Blå og sjå My little Pony som eg så etterlengta lenge har hatt lyst til å sjå! Og for å gjere det enda bedre skal søren meg Einar Stray også spille en liten trudelutt, og da blir det jo berre å ta fram lommeduken! Lørdag skal eg sjå skuespillertalentet Amuni spille i stykket sandkassen. Åh gleder meg så inderlig, dette blir berre altfor bra! Jippi! Jippi! Joppi! :D Blir ikkje mye tid til spisebuksene for å sei det sånn!


Frosk i sjøperspektiv

Wow. Sjekk ut dette her a! Eg er solgt! Pink Floyd - Careful With That Axe Eugene (av anbefaling fra BF Tormod http://theawesomeworldofberg.blogspot.com/ )

Frosk ut man!

mandag 30. mars 2009

Tankefull frosk.



Sånn ser eg ut når eg tenker.

søndag 29. mars 2009

Froskeperspektivets uante sider


Dette er noe eg lenge har hatt på hjertet. Ein husker det når ein var liten og alltid måtte sjå opp til folk? Nysjerrigheten, usikkerheten, og alt rundt deg føltest så mye større. Inntrykk og følelser var også noe som var 100 ganger meir forsterka. Når ein har rundet 20 og ein føler ein har gått opp eit par nivå i modenhet og erfaringer så er det som at man sjeldent føler så mye som ein gjer når ein var yngre. Alt er ikkje nytt lenger og derfor blir det dagligdags. Men noe eg gjorde for ca ei uke siden var å sette meg ned på huk, og berre observere ting rundt meg (Eigentleg var eg litt sliten av å tasse så mye rundt på polet at eg måtte sette meg ned) Og da hendte det: Eg blei til eit barn igjen! Alt blei plutselig så mye større; inntrykk, folk, følelsen av å vere uskyldig og usikker. Av å sjå på alle vinflaskene så føltes det som å vere 10 år og nysjerrig på ka innholdet i disse flaskene kunne gjere med meg. Menneskene rundt meg var voksne og store, og eg følte meg så utrulig liten. Det var ein heilt ubeskrivelig deilig følelse.

Er på ein måte veldig klar for noen forandringer i livet mitt no. Oslo-livet mitt er begynt å bli dagligdags. Og er det noe eg syns er kjipt er når livet føles som at det står stille. Men etter ein fantastisk aften med min fortid igår, så både lærte og forstod eg mye meir. Vi er to individer fullt interessert i sjølvutvikling og i å bygge karrierer. Vi begge føler det som at vi er på vei et sted, men alikavel føler vi at det står stille. Det er som å stadig måtte vente på noe. Det er deilig å ha noe å glede seg til. Og det gjer eg. Eg elsker den følelsen av snart kjem noe til å skje. Som da eg var sammen med min kjære i over 2 og eit halvt år så kver gang vi var borte fra kverandre var det noe av det mest smertefulle lengselen en kunne tenke seg. Ein gleda seg så mye til å sjå han igjen at det gjorde helt ufattelig vondt. Men gleden da ein endelig kom i mål (i hans armer), da var det virkelig verdt ventinga.

Eg befinner meg jo egentlig i ein åker no. Eg sår frøa mine kver dag og eg passer godt på dei for eg ønsker jo at fruktene av alt slitet mitt ein dag vil bli verdt noe. Og foreløpig må det kun vere ein person om å passe åkeren. For fortsatt har min identitet lang vei å gå, og da trenger denne frosken sine rom til å sprette på.

Tenker foresten mye på frosker idag. Skulle sette på klokka for å sjå bonanza idag, uheldigvis var dette dagen ein stiller klokka ein time fram så eg stod opp til Melrose Place istedet. Det var bomtur asså. Men eg såg istedet eit eventyr på tv3 (Prince Charming) som handla om ein prins som måtte bli kyssa av sin ekte kjærlighet for å slippe unna forbannelsen over å vere ein frosk. Han var mye frosk i filmen. Og frosken har satt sine spor i hornhinnen. Hehe.

Ha ein nydelig søndag <3


Verdt å sjekke ut:

Detektivbyrån: E18, Nattöppet, og Neonland

fredag 20. mars 2009

Dead Man, lengseler og gleder


Jim Jarmusch er å blir ein av mine store favoritter som regissør og som stilmessig lager filmer. Ein sitter igjen med inntrykk som er foreviget i sjelen og med tanker som aldri tar ende. Ein kunstarsjel av dei få som mange nok kan kategorisere som sær. Om eg hadde vert flinkere med ord og beskrivelser så hadde eg nok ikkje stoppa her med å fortelle om han. Men no er det så at det er akkurat det eg gjer.. Hehe.

Personen som tok meg inn i varmen til å få fornøyelsen av denne typen filmer er ein som for alltid ligger meg kjær. Noen ganger lurer eg meg sjølv til å tru at livet har gått videre, når eg skjønner at det er akkurat det det ikkje gjer. Men e veit at tiden og omstendighetene ikkje er riktig så det er jo ingenting en kan få gjort no med. Hadde han berre visst...

Dagene flyger fort forbi, og en merker det at våren nærmer seg med store skritt. Er veldig spent på korleis en sommer i Oslo kommer til å bli. Kan tenke meg det vil gå hardt utover lever og lunger. Hehe. Gleder meg veldig til det. Gleder meg også til april. Til å få lønning. Til å få dra heim til påske. Tilbake til fjordar og fjell. Og sjå igjen gamle kjendte.. Eg gleder meg så innmari! Akkurat no er det som at tiden står stille sjølv om tiden flyger. Kver dag er sin dag lik og derfor blir nesten ein heil veke til ein dag. Merker at polet snurrer hodet mitt trill rundt og einaste eg kan tenke om dagane er rødvin, kvitvin, rødvin, kvitvin. Blir helt vingæærn asså. Men det må eg no vere siden eg er igang med å ta brevkurs i faget :)

Til tross for at denne dagen faktisk har vert mildt sagt jævlig, (bortsett fra at Elise kom på besøk da og skal overnatte her heile helga) så er den begynt å ta seg opp igjen no. Litt kvalitetstid med seg sjølv, høyre på musikk ein elskar over alt på jord, og med levende lys stemning og vin... Så er eg igjen påmint på koffer eg elsker å leve livet mitt. Siste ord er sagt. God kveld alle dei som gidder å lese bæblet mitt. Hihi!

fredag 13. mars 2009

The Girl From Ipanema


For en herlig låt. Er vel en låt alle har hørt og som alle har en fase de hører den på. På tide det blei min tur.

Dette er en låt som fekk sitt opphav på 60-tallet laga av João Gilberto og Stan Getz. Var også der sjangeren Bossa Nova oppstod. Jiiiises det er en av mine favoritt sjangrer! (Også kalt lounge) Kem vil ikkje dra til Ipanema beach når en hører en sånn nydelig låt?

Wikipedia og Google er to fine ting. Sjekk disse bilda eg fant når eg googla fram Ipanema beach....




http://www.jasonhayes.org/audio/01_stan_getz_and_joo_gilberto_with_antonio_carlos_jobim__garota_de_ipanema_the_girl_from_ipanema.mp3

tirsdag 10. mars 2009

Crosses



Don't you know that I'll be around to guide you Through your weakest moments to leave them behind you Returning nightmares only shadows We'll cast some light and you'll be alright We'll cast some light and you'll be alright for now ........ The streets outside your window overflooded People staring, they know you've been broken Repeatedly reminded by the looks on their faces Ignore them tonight and you'll be alright We'll cast some light and you'll be alright Zero 7.



Det herlige med dager fri frå jobben er at man kan pleie seg sjølv og gjere akkurat det man har lyst til. Man setter så meir pris på fridager når man har lite av det. :) Så idag følte eg at eg blei henta inn av fortiden da meg og min søster var på Alternativsmessa i november. Eg hadde jo greidd å skrive meg på en time på ein Naprapat klinikk i mars. Så da var det jo berre å ta turen og prøve ut denne behandlingen. For dei som ikkje veit ka ein naprapat gjør så er det dei som knekker opp muskler og skjelett og stikker nåler i deg. Eg grua meg så innmari for når man knekker ting, så er eg livandes redd for å kunne bli lam. Men det skjedde da heldigvis ikkje. Hehe. I tillegg til at fyren var en smule kjekk så var jo dette berre ein fornøyelse. Det eg fant litt rart var at det ikkje var noe musikk der. Ein tenker jo at ein spiller sånn chill rennende-vatn-harper- type musikk. Men han sa han likte det å kunne prate med kundene sine. Det er jo kjempe koselig det. Men han ville oppfylle ønske mitt og da sette han på Zero 7 med Crosses.



Eg fekk veldig smaken på å utforske litt meir av det alternative idag siden det er det eg har dedikert kvelden til sammen med min herlige venninne Lene <3 :) Så ein liten tur innom Lille Arkana på Youngstorget hørte med, og eg hamstra 5 forskjellige røkelser. Og for første gang turde eg å komme i prat med dei som jobba der. Siden eg er veldig interessert i å kunne stadig utvikle meg åndelig så spurte eg om kor eg kunne begynne liksom for å begynne eit sted. Så anbefalte ho meg eit sted som heite "Unity". Første som slo meg var Dave Chappeles imitasjon av Rick James - UNITYY. Hehe. Men var ikkje akkurat det stedet var da. Det var et sted som har en sånn heimecafe med bruktbøker som en kunne kjøpe, og så hadde dei alt av veiledere til det meste innen det alternative. Med forskjellige åndelige rom også. Det var seriøst en helt merkelig følelse å gå inn i dei romma. Det var ein varme og ein insane følelse av kjærlighet! Gleder meg veldig til å begynne vanke der ^^

Eg plukka ut noen deler av teksten til låten Crosses som eg tenker passer fint for dagen min idag. Er mye plaga med dårlige energier i meg sjøl og i leiligheten, så det skal vi få ein stopper for ikveld. Skal ikkje sjå bort ifra at det blir litt "cast of light" ikveld liksom. Hehe. Sært for dåke som leser dette og ikkje trur på noe sånt. Men det respekterer eg, dette er meg, og eg har litt vansker med å ikkje dele alt med dåke.. Dette er berre idag da, for eg følte veldig for å dele dette med dåke.


Link: http://www.youtube.com/watch?v=7f6q2M6VKkY

mandag 9. mars 2009

En dag utenom det vanlige.. MED PABLO FRANCISCO!

Jasså ja. Det er underlig at noen dager opplever ein hendelser som i teorien aldri pleier å skje.. Det er som når Tarald vinner 10 000 på skrapelodd, eller som at Eric skulle ha slutta å elske Britney. Ka e sjansen for slike ting? Idag var eg blant en av dei heldige som fekk oppleve noe HELT extra-o-r-d-i-n-a-r-y!



Hadde ein litt dårlig start på dagen idag. Ville egentlig berre legge meg i fosterstilling inne i et hjørne på polet og berre ligge der resten av dagen. Kansje med ein absolut i armene. For å sei det sånn, så er ikkje mandager dei letteste dagene liksom. Men dette var helt til eg trøtta ut på å trøtte meg sjøl, så ville eg begynne å underholde meg sjølv for å gjere noe ut av dagen liksom. Måten eg gjer det på er når eg er så heldig og får min time i kassa. DA møter man mange rare folk som benytter dama i kassa til å utbrette sitt personlige liv. For å slippe å måtte høre på sånt fjas slår eg heller av en spøk og får en latter i retur. OG gjerne med innlevelse, grimaser og det å væra sæ sjæl som om det sku vært dagen din fri!

Plutselig dukka det opp ein hyggelig amerikaner med Bob Marley aner og med dreadshår som rekker ned til å tørke opp spora etter deg. Eg imiterte og overdreiv en ekte amerikansk aksent og lekte litt eg var med i ein amerikansk gangsta film. Eh ja.. Noe å vere litt flau over no ser eg...
Han lo ivertfall og spurte om eg ikkje ville vere med å sjå showet hans ikveld. Første tanken som slo meg var at dette var en shvett reggie/rap artist som ville ha meg som grouipe og som ville komme til å bli mas. Så litt skeptisk spurte eg.. "What kind of show? Like in music?" No, it's a standupshow. I will put you on my gueslist. (Eg berre what what what the hell is going on, inni hodet mitt liksom...) And take your friend with you.

Så da endte det med at meg og kollegaen frå jobb fekk en litt annen ettermiddag enn å dra heim å spise og glugge på TV'n lizzom. Vi skulle ut og sjå Pablo Francisco! Etter litt googling for å finne ut kem dette var så oppdaget vi ka for eit kraftverk vi skulle ut å sjå.
Det herlige er at amerikanere har så slækk livsstil og en helt annen holdning enn de jantevikingene i norge har... Min lengsel etter min reinkarnete tid som ei som levde på Woodstock pirka i fingrene mine. Og med felles interesser med kollegaen og hans gode barndomsvenn tok vi oss en reverusk og gira oss opp til standup! Min aller første standupshow! Gjesteliste gjekk som smør på olje og vi trengte ikj mange minuttene i kø liksom ;) Og med dei beste plassene også så fekk vi eit forrykende show! Han som gav meg gratisplassen var den første komikern, og han var serr hilarious! Eg var eigentleg redd at jantenorge ikkje kom til å le noe særlig, for vi er jo som sagt redd for å skille oss ut og gjere noe ut av oss. Men disse her folka fekk lattern til å holde seg sammenhengende i 2 timer i tillegg til tårer og hyling!
Fantastisk alså. Beste, beste, beste dagen min på veldig veldig lenge!

Noe annet som også er bra er RETROSALG PÅ PLATEKOMPANIET! Eg brukte 3 timer på å skrive ønskeliste igår og kom på 14 CD'er++++ og 14 DVD'er! GLEDER MEG!

Ha en fin dag imåra folkenzz! Eg har fri, time hos naprapat og kos med lene. I tillegg til Frustrerte Fruer. Blir ein fin dag dette.

Musikk lysnat til denne gangen:

Telepopmusik - Breathe
Lene Næss sine nye låter <3
Stan Getz- Girl from Ipanema
CAN - ++

torsdag 26. februar 2009

JAKE SHIMABUKURO


Oi. Eg blei fasinert.

Eg fant ut idag at eg skal lære meg å spille ukulele. Var som vanlig ein liten tur på biblioteket (serr biblioteket har mye spennende å by på) Og eg har lenge gått å sikla over den tavla der det står "lær deg å spille ukulele med den fantastiske ukulele boka". Første gang eg såg den trudde eg at eg skulle ramle ned av latter for det virka jo så latterlig. Og eg tenkte; ka slags tapere gjer slikt? MEN no har jammen eg blitt hekta sjøl og idag skreiv eg meg opp på lista som 2mann (kvinne) i kø for "å lære deg å spille ukulele med den fantastiske ukulele boka". Og det følger jo selfølgelig med ein ukulele også. Herregud så artig! Så nevnte eg dette for min gode venn Frank og han sendte meg ein link om ein Gud som heiter Jake Shimabukuro. Dette var andre gang eg nesten skulle ramle over ende igjen.. Det er det mest fantastiske eg noensinne har sett en person få til med eit instrument. Og med ein ukulele???? No er eg ivertfall gira på dette her og no har eg fått meg eit forbilde også. Vil man bli god så vil man jo lære av dei beste. Derfor sendte eg ein mail til booking agenten hans... hehe....

Hi there! My name is Laila Stene and i'm from Norway. I have a huge passion for music and I got to know about your artist Jake Shimabukuro today. I think he is very talented and I think he has a huge possibility to make the audience in Norway satisfied. I'm working in the music branch and got many contacts. If there is any interest for you to make it to the Scandinavian I will put a great effort in getting a higher recognition of you here and you will discover a beautiful country with big mountains and fjords as long as your eyes can see.

Hoping to hear from you soon, thank you.

Best regards

Laila Stene


Ja.. Kanskje eg overdreiv ein smule for å vekke ein muligens liten interesse hos denne agenten, men ka gjer man ikkje når ein brenner for ting? Hehe....

http://www.youtube.com/watch?v=puSkP3uym5k

onsdag 25. februar 2009

Minner om drømmer.

Utsikten vår ut mot fjorden
Idag minnes eg tilbake til mine barndoms-år heime på lille Åsmul.. Da barnet levde ut sin kreativitet og fulle energi og kunne springe og leike i skogen. Mine favoritt steder var der vi slapp ut kuene våre ved sjøen og ein kunne nyte utsikt til store fjell og sjø. Lukten av frisk sjølukt og varm bris i håret, steikende sol i ansiktet, kun ein t-skjorte, kortbukse og vere bar på beina.. Så kose litt på favorittkua si, springe etter søsteren sin og finne på sprell. Ein vanlig dag på sommeren var hyttene stappa med tyskere, pappa mekkende på noen påhengsmotorer nedi bua og meg og søsteren min sittende på brygga og fiske etter småfisk til kattene våre. Og var kattene våre tøffe nok så satt dei spente bak oss og venta utolmodig på neste måltid.
Brygga er mye større men pappa gjemmer størstedelen av brygga i eit hemmelig sted når vinteren er rundt hjørnet.

Minner ein drømmer tilbake til no. På daværende tidspunkt drømte eg om framtiden. Det er så herlig det å kunne ha minner og drømmer. Mitt sterkeste ønske var da å flytte til Oslo. Da var eg 14 år. Kem ante at 6 år seinere så er det nettopp her eg sitter. Og no er eg der at eg kan gjere akkurat ka eg vil. Krysset eg står i har fleire hundre veier og det gjenstår for meg å berre ta første steget. Eg trur fast og bestemt på skjebnen og at alt skjer for ein meining. Ønsker ein noe sterkt nok så høre universet på deg og den legger til rette veien din. Det er berre å vere oppmerksom, ta til seg alt du opplever og nyt reisa di. Det å vere i live og gjere noe meiningsfullt er berre noe av det beste som finnes. Ein har eit hav av muligheter, kver person i verden bidrar til å gjere noe bra for andre. Uansett om ein gjer fæle eller bra ting så skaper det ein reaksjon som ein vokser på og som fører til gode ting. Det er ikkje uten grunn at "Pay it forward" blei til ein film. No får den eit bredere publikum og sikkert mange har tatt det til seg og utfører den idag.

Utsikten frå soverommet mitt. Kor eg alltid hadde mine drømmer.

Alle mennesker og dyr er skapt i kjærlighet. Barn og dyr elsker ubetinget. Det er fordi dei ikkje har rukket og bli påvirka av det ytre miljø eller har forståelse for noe anna. Om det dagligdagse mennesket idag berre kunne ha stoppa opp litt, sett seg litt rundt og gitt det ein tanke; ka gjer du for dine kjære idag? Samfunnet idag baserer seg mest på å tilfredstille seg sjølv. Det er vel sånn ein blir når ein vasser i penger. Det er ingenting det er godt av å ha for mye av. Det får ein berre til å miste bakkekontakt og eit større ego. Spiser ein for mye så blir du tjukk. Drikker du for mye blir du alkis. Blir du rik så mister du følelser og medlidenhet (om ein er av typen som kun tenker på seg sjølv). Det er jo sjølvsagt dei som bruker formuen sin på andre, men dei er vel like sjeldne som albinoer. Tenk kor betre verdenen hadde blitt om ein kunne delt alt med alle og levd sammen i kjærlighet? No høres eg sikkert ut som ein sliten hippie, men seriøst dei har jo eit poeng! Ein av våre utolmodige katter :)

Etter ein måned som arbeidsledig lærte eg å sette pris på livet. Med minimalt med penger oppdaga eg andre ting ein kunne gjere heilt gratis! Eg var hyppig besøker på deichmanske der eg fekk kose meg med gratis bøker og CD'er. No er eg tilbake til arbeidslivet og alt i alt er det summet seg opp eit slags sammendrag i sinnet mitt. Og eg er evig glad for den eine måneden med fri, for no har eg bestemt meg for å vere ein av dei som er med og gjer verden til eit betre sted. Ein får så utrulig mye igjen for det å kunne glede andre, enn å heile tida måtte tenke på sin eigen lykke. Sjølv om penger er det ein må ha for å overleve så er det virkelig kun ein brøkdel av livet.

Ein av hyttene våre

Elsker det å vere i Oslo. Heile tida møte nye mennesker, få nye inntrykk og vokse litt kver dag som eg veit vil gjere ein til ein betre person. No gjenstår å finne noe nytt å glede seg til og vente på at universet svarer meg, for kem veit kor eg sitter om 6 år fra idag? Livet er virkelig spennende, det er som å leve i ein film for ein kan seriøst gjere ALT. Det er jo berre å gjere det liksom. All utfordring er det som får ein til å leve, og all erfaring (både gode og dårlige) gir deg kunnskaper. Kem kan vere foruten disse to her? Skal jammen sei eg fortsatt savner favorittkua mi. Det var nitrist å sende ho avgårde med slaktebilen. Både meg og Nummer 4, som ho heitte, gråt. Pappa var ein kløpper på å gi kuene navn. Hehe. Eg seier berre folkens, sett dåke ned og tenk litt over livet. Det fekk meg på nye tanker og nye mål. Må ikkje nødvendigvis tru på skjebnen som eg gjer, så lenge du tar til deg alt det fine livet har å tilby. Så er du på vei et sted :) Ha ein fantastisk dag!

tirsdag 17. februar 2009

Ralphorama <3


Som vin blir bedre med årene, kjenner eg at dette albumet er også noe som berre blir bedre etter meir en høre på det. Ralph Myerz gav meg dette i personlig gave noe som gjorde sommeren min til den gøyaste eg har hatt på lenge. No er det eit par måneder siden sist eg hørte på den, og no berre danser eg meg igjennom røykepauser og Oslo's gater.

Dette musikalske geniet har fått til eit album med ein blanding frå det beste av det beste. Du får oppleve ein musikalsk reise der ein går igjennom sjangrene rap/hip hop, elektronisk dance/beats (med og uten vokal), disko, og dub. Albumet har mye forskjellige samarbeid med ulike artister som f.eks Talib Kweli, Devin the Dude, Karin Park, vokalisten i Ephemera og noen fleire til. Ein kan høyre at dette har krevd eit par år å få til for det er så gjennomført perfekt miksa sammen.
Det geniale i det her er at dette er noke som ein kan høyre på uansett ka humør og ka slags sysler ein holder på med. Eksempel er på fest, til å chille til heime(men det ender berre med at ein begynner å danse igjen), kjærlighetssorg, når du er glad/forelska, biltur, sex(aldri prøvd, men kan tenke meg det er bra? :D), når det regner, og spesielt til sommeren (grillparty?). Men eit krav er det uansett når en setter på dette albumet. ALDRI sett den på til eit dårlig anlegg! Det er fy og skam og øydelegge musikken totalt! Akkurat som å drikke vin med saft i! (Det gjer mamma)

No er det berre ein dag til By:larm braker løs. For imåra er det kickoff! Så ikveld lader eg batteria for fullt. Eg har stengt Eric ute fra rommet mitt i heile kveld for å få fred. Det kjem til å bli mye nye mennesker å treffe og mye konserter å løpe fram og tilbake til. Og dette skal gjerast 3 dager i strekk. Og eg er så heldig å få være artistvert på fredag i Dagbladet teltet, det er berre så utrulig genialt! Eg får vere vert for the New Wine (som eg gleder meg sååå sinnsjukt til å sjå), Eva & the Heartmaker og Jenny Wilson! Før eg visste at eg skulle få vere vert så planla eg å vere i teltet på fredagen for å få med meg disse artistene, men no er eg så heldig å få kunne varte opp for dei. Er så glad eg har ikkje ord, og nettopp derfor høyre eg på Ralphorama (passer til alt).

Er no på eit veldig fint sted i livet mitt. Mange kjipe måneder har no blitt til frukter, og eg setter meg gledelig ned og nyter reisa. Føler ein indre glød og pasjon eg aldri har følt før. Ein sterk glede for alle eg treffer og ting eg opplever. Og eg kjenner at eg ikkje har tid til å holde fast på fortiden. Ikkje akkurat no når det er så mye som står på. Eg må leve her og no og ikkje hige etter alt som ikkje er rundt min synsvinkel. Igjen er eg sjeleglad for at eg kun har meg sjøl å ta hensyn til ;)

Som albumet til Ralphie så har den en intro og en outro.. Den avslutter med de fineste ordene og med musikken til, så kan en lage seg en historie i hodet over koffer dette kvinnemennesket hvisker så sårt "i love yoouu"...

søndag 15. februar 2009

Diamanter og Kirsebær <3


No er uka her som vennene mine og eg har venta så uendelig lenge på. Vi har trossa snøfjell, våte sokker og mange kilometer for å få muligheten to get a free ticket. Vi eller kansje berre eg har pløydd igjennom programbladet gang på gang for å få det kommende puslespillet til å gå opp. Heile tilværelsen min består av dette fantastiske geniale konseptet. Og hadde noen bundet meg fast til en stolpe og sagt at eg ikkje skal få være ein del av dette så hadde eg nok gråte 2 uker i strekk. Minst. Det denne galskapen her handler om er nemlig By:Larm 09!

By:Larm 08 var det som opna opp mine dører for livemusikkens verden (sånt eksisterer ikkje i lille Hyllestad vettu). Istedet for å vere utplassert i et dølt kulturhus på Sørbøvåg eller vere med på teater i oslo (som eg egentlig ikkje hadde sånn ekstrem interesse for) så var eg så heldig å få være utplassert på By:larm. Eg fekk prøve meg på alle (?) frivilligjobbene i tillegg til å vere Maria's lille hjelper (frivilligansvarlig). Det som var det mest skremmande i heile festivalen var da eg fekk prøve meg som artistvert. Helt uten noen erfaring eller aning egentlig om ka jobben min gjekk ut på la "sjefen" for artistvertene ansvaret på meg. Ho var artistvert"ansvarlig" i VGteltet og den jobben blei ilagt meg siden ho hadde et sted til å forholde seg til. Kjempe skummelt, kjempe sjenert og kjempe nervøs tok eg meg sammen og konfronterte mine "kjempe skrekker". Etter et sånt kick av å bli kasta så ut i det har eg fått smaken for dette. Musikk er det som er hovudfokus i livet mitt og å kunne sjå artister leve ut det dei elsker like høgt som meg så er det ikkje rart eg tiltrekkes mot dei som bier mot blomster.

Eg har pløyd igjennom jukeboxen på bylarm nettsiden et visst antall ganger og eg kan kort oppsumere de eg har tenkt å gi min oppmerksomhet til :D

The New Wine - Mange Bergensere hater litt på denne gruppa pga den såkalte "hypingen". Det er jo ikkje uten grunn at noen blir "hypet"! Er det bra vil man jo høre det fleire ganger og da blir det jo snakket om. I tillegg til at Tellè har tatt hånd om disse geniale knoppene. Kan minne om The Whitest Boy Alive, noe som betyr hæla i taket og spensthopp!

The Whitest Boy Alive - Frøken Ina Nilsen Hakestad og meg venta i kø på Stratos for denne karen her sammen med Matias Tellez, Zahid Ali og Tor Milde. Ingen konsert kan noensinne slå en meir perfekt kveld enn denne.

John Olav Nilsen & Gjengen - Eg liker altfor godt låten "diamanter og kirsebær". Det er eigentleg det heile. Ellers så minner resten av låtene meg litt om Luksus Leverpostei, der den einaste forskjellen er at tekstene deira er hakket meir seriøse.

Fjorden Baby! - Ryktene seier at dette er rølp og pøbler å ha med å gjere i konsertsammenheng og ellers på by'n. Eg ber og håper for at dette ikkje er sant for dei er store nykommere som glatt får min stemme! Musikalske genistreker som dedikerte overflødig fritid til noe veldig lurt noe.

Kaja Bremnes - Nevnt tidligere i bloggen. Mest talentfulle, kunsteriske jenta med sjel. Ho bruker hjertet til å formidle det som ligger henne kjært. Melankolsk, chill, pianofløyel...

Manatee Racket - Et band ifra Sandefjord. Dei minner meg så helsika om en blanding av Phoenix og Euroboys. Og legger man det sammen så har du LAILA STENE hoppende av glede!

Eva & the Heartmaker - No endelig skjønner eg kor frøken Bustos hadde denne låta "i am the sun" ifra. Disse to har vert et par år med i gamet, men har aldri blitt spilt på radioen før no. Eg er sjokkert, skuffa, men mest av alt glad. For no er dei i medias søkelys att. Superhero er jo forøvrig den kjendte hiten som spilles daglig på P3.

Tor Konstalij - Eg høyrer ein hest, piano frå western-1800tallet, trompeter(?), og ein mann som skal "gonna take my baby home". Eg er i ekstase. For eit mesterverk.

Center of the Universe - Oi.Oi.oi. Norge møter midtøsten. Dette er langt ifra noe Migrapolis musikk! En fantastisk kombinasjon av en soft voice, fiolin, elektro og arabiske trommer/plingplonger. Mulig den utlandske delen av genene mine tenner sine plugger til dette her.

Einar Stray - Arrows. Hadde eg kunne grått så hadde det vert til denne låten her. Hjertet mitt gråter ivertfall kver gang eg høre denne. Herlig oppbygging i låten "Arrows" <3

Petter Carlsen - Kem e han? Ka e han? Koffer føler eg at det i noen tilfeller skulle vert lovlig med tvangsgifting? Fløyelstemme, vakker, melankolsk mesterverk. Eg gråter psykiske tårer til denne også. Rett og slett blitt forelska.

My Little Pony - Gladpop på sitt aller beste!! Eg har dansa meg igjennom mange dager til de 4 låtene på myspace.

Hans Petter Lindstrøm - Eg har tenkt å shake assen min sammen med gjengen og da skal det selfølgelig vere til denne karen!

Annie - Og ho her også! Seff!


Det kommer til å bli en mega spennende uke. Eg gler meg så sjukt at det finnes seriøst ikkje ord.
Kver konsert skal få sin fulle oppdatering her. No er det tre dager igjen før det smeller, og eg seier berre dette: går dåke glipp av dette her, alle dåke musikkelskere.. Så blir det lite "diamanter og kirsebær" på dåke.

lørdag 14. februar 2009

Sweet emotions.


Tilbake til musikk med minner. Aerosmith. Et band som betydde mye for meg i min hormonelle tid som tenåring. Husker lykken var stor da eg spurte Joakim Systaddal(da må han har vert 16-17år el no) om han kunne legge inn noe musikk på dataen vår da den var til reperasjon. Dette var tiden da youtube eller nedlastingsprogram ikkje eksisterte i min hjernekapasitet, eller rett og slett ikkje var oppfunnet? Aerosmith var et av banda som utnevnte seg etter min smak samtidig som Live og Guns'n Roses. Men førstnevnte er den som fortsatt heng igjen.

Grunnen til at eg tar fram dette bandet her har en merkelig kobling. Eg såg Prinsen av Egypt for første gang igår og falt helt for musikken. Så no prøvde eg å spore opp litt av kvert i spotify da sweet emotion dukka opp. Plutselig hørte eg Steven Tyler opne opp mine bortgjemte kister med barndom. En sang som eg spesielt forelska meg i er Crazy.. Og musikkvideoen var eg også så heldig å få med meg så eg satt å drømte meg bort at eg var Liv Tyler (verdens vakreste menneske) og at eg en dag kunne stikke av på den måten som ho og blonde jenta gjorde. Hehe. I skuleuniform å greier..

Aerosmith er forøvrig en artist eg synst passer fint på denne fine dagen. Han syng mest om kjærlighet noe som er det denne dagen handler om. Det er jo Valentinsdag, dagen til å vise dei nærmeste at du setter pris på dei. Sjøl om dette er som oftest gutters mareritt der dei føler presset til å måtte varte opp jenta med gaver og luksus så er det jo ikkje det det går på. Et kort med noen ord eller berre ord og det å kunne sette av denne dagen til kverandre er ikkje meir som skal til. I dagens samfunn med jobb, jobb, jobb, fest, jobb så flyger dagene forbi og det kan vere lett å gløyme partneren eller vennene sine. Det er et kjempe fin feiring, det å elske noen er det flotteste som finst. Merker eg flyger litt på ei sky idag, ikkje for at eg forventer noe, men fordi eg er så glad eg veit eg har vennene mine og familien min.

Ser no at eg motseier litt meg sjøl her siden eg skal jobbe ikveld. Men man skal jo alltid sjå det positive i ting, så eg veit at det at eg jobber ikveld vil jo vere for å glede andre. Tenk alle dei som finner kverandre ikveld, det hadde ikkje vert for om ikkje vi var der og varta dei opp og skjenka dei ihjel. Hoho. Neida.

Nej denne dagen skal eg jammen nyte. Det hadde vert herlig å kunne ha kosa seg sammen med dei en virkelig er glad i, men idag blir det for andre. Og det er no så. Er ikkje siste sjansen for å sei det sånn! :D Bruk dagen nyttig folkens, idag er det "Peace & lovin' with mc lovin. Ha masse sex, spis sjokolade og drikk vin. God helg!

Ordentlig løvekos!

torsdag 12. februar 2009

Flink!

Du er så flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink! Dette "onanener" deLillos fram på radioen dagen lang. Eg aner ikkje ka i all verden han synge om som er så flink, men eg har lyst å dedikere dinna låta til meg sjøl idag for no har eg vert flink!

Til å være 3dje dag på jobb så føler eg at eg er langt inn i rutinene på jobben. Eg begynner å ha svaret på det meste, eg kan anbefale folk viner (egentlig kun rødviner, for eg er storforbruker av det sjøl), vise folk veien og betjene kassa. No er neste steg å bli tøffere til å sei nei til overberusa og skumle hissige narkiser. Blir alltid så skjelven når de tar turen innom. Og etter min lille bragd igår da eg tok en tyv, så fekk eg skryt av sjefen idag. Han sa eg var flink! Flink, flink, flink, flink... Men ikkje for å drepe lykka mi idag så veit eg at imåra kjem til å bli ordentlig tøff. Det må serr nesten bli som julesesongen kan eg tenke meg.. Folk vil vel drikke sine sorger FREDAG den 13! Feire valentinsdagen på lørdag, feste for det er helg og gjere stor-innkjøp for vinterferien... Hallelujah! Eg skal be ikveld, det er ivertfall sikkert!

Skulle så inderlig ønske e også kunne ha feira valentinsdagen. Det er en kjempe fin begivenhet
der en kan uttrykke sin glede og kjærlighet for de eller den en er glad i. Eg for min del måtte ha stappa alle mine kjære i eit stort hus og gitt dei uendelig med roser, konfekter og musikk! Hihi! Skal tilbake på posthallen lørdagskvelden, så det blir min feiring med å sjå alle andre finne noen å dele denne fine kvelden på. Men eg er ivertfall flink som jobber da :D

Laleh er ei snerten dame eg har begynt å få litt sansen for.. Kan man unngå å bli glad av å høre på dette kvinnemennesket der ho syng om ventende kjærlighet? Øhm. Ivertfall sånn eg tolka det.. Hmmm ;)

LIVE TOMORROW
Its cold around me, the nigh t is young
the sun has fallen and I’ve become
the lonely one

the moon is dancing among the clouds
and my knees are shaking,
and my dreams are braking
but I know I live
But i know i live, today

I know we could live tomorrow
But I know I live today,
I know we could live tomorrow
But I don’t think we should wait! No..

Taking my life in my hands!
(the power who has it?)
Taking my life in my hands!
(the power who has it?)
I don’t like to wait!
no, i don’t like to wait!
It’s happening, It’s happening..

Osv..



onsdag 11. februar 2009

Sexy*



Sexy. Ah. Sexy... Det er høydepunktet mitt på en flåsete kverdag.. Dette er P3 fra sin beste side laget av Totto og Tarjei (Tarjei er ein stooor artist; medvirker i Datarock og Ralph Myerz & the Jack Herren Band). Dei spiller den mest varierte og kuleste musikken (finst ikj eit dugg av "P3"kommers-kjedlig-pop-repeterende-drepende-musikk), en drømmer seg bort i minner og våkner opp av nye. Ein lærer seg også om ulike musikksjangre, for kver uke snakker dei om ein sjanger og tar kvert tiår for kver dag. Fantasisk reise gjennom musikk med ein blanding fra det beste av det beste! Så i tillegg så slenger de inn en dæsj med ukas urørt og kjører lættis konkuranser. Og sjekker en ut nettsiden deira: http://nrkp3.no/sexy/ så kan en også få sjå ka T-skjorter dei har kver dag. Hoho. Nej det er ikkje smått desse fantastiske menneskene kan mekke sammen! Å gå på butikken er aldri det samme lenger når en kan nyte podcasts fo' shizzle!

Kverdagen min har ikkje vert det samme siden Mandag 11 februar.. Eg har ikj rukket å blogge før no for det har berre gått i ett. For en gangs skyld liksom! Eg trengte serr en "Red Forman" som gav meg "a kick in the ass!" og vips no har eg jobb. Etter 1 mnd med chiiiiiill heime så er eg blitt kicka tilbake in the working class (heroes). Og det er en artig jobb for eg må kjempe mot alkiser, tyver og narkomaner. Jobben min befinner seg ikkje ringere enn nesten oppå plata og er ein butikk som selger ein farlig god rus. Nemlig polet. Ja. Eg er blitt en av dei på polet. Litt gøy å bli flinkere med drikkevarer og selge folk "anbefalinger". Herlig å fordrive tiden sin der, men kan tenke meg at i lengden kan det bli en smule ensformig. Men dette passer meg best siden eg skal studere til høsten, og da trenger eg ikkje noe superjobb.

Eg har seriøst falt. Og det dypt. Eg skjønner ikkje ka skjebnen vil meg med dette her, men det er helt ut av kontroll no asså. Eg blei så overaska når eg plutselig fant ut at noen hadde tukla med Spotifyen min og lagd en ny playlist. Eg begynte serr å gråte. Say no more...

Det er en litt tøff overgang for meg det å vere så lenge uten jobb frå å plutselig ha masse jobb! Prikkingene i ryggen min er verre enn noensinne kver gang eg blir utsatt for stress.. Er så sliten no at eg holder på å krepere, men bloggens magi får fingrene mine til å taste videre. Og no Eric seff knuste PC'n sin så stjeler han min heile tida. Og han lever sin egen verden så det tar vanligvis 2 timer frå når eg ber han om å avslutte til før han tar action. Eg telte dager på kor lang tid det tok han å kaste et yoghurtbeger med halveis youghurt oppi. Eg lei meg igjennom det, prøvde hardt å vente på at det skulle komme mygl, sporer og altmuligslags æsj men eg greidde det ikkje. Eg var så gretten idag at eg droppa alt som en bombe som fekk han kasta den da. Men hadde eg ikj sagt noe så hadde nok muggen fått sitt utløp hos oss.

Nei eg må sove no. Konkuransen om beste blogg ser eg begynner å bli en utfordring no. For en livsstil med jobb inkludert i er eg jammen ikkje helt inn i enda. Men berre vent, eg skal ta meg KRAFTIG opp igjen! Just you wait! Gudd nait <3

søndag 8. februar 2009

Coffee and TV.

av Blur (Blur - The Best Of)

Herlig at noen oppfinnsomme genistreker lager en sang om det som er essisensielt for kvardagen. I mitt tilfelle så er det om søndagen for eg ser eigentleg ikkje på TV noen andre dager. Derfor vil eg dedikere denne låta til søndagens smerterus for å overcome harde lørdagsnetter... Og det skal vi ta ein titt på no. Vil berre advare om sterke bilder som ikkje lett kan viskes bort fra minnet.

Igår kveld. Lørdag. Meg og Eric fant ut at vi skulle ta ein heimekveld for ein gangs skyld. Og når våre to creative minds are put together er det ikkje berre lørdagsunderholdning med "Med hjartet på rette staden" som gjelder. Vinmuggen tok sin plass i heimen vår og var med under prossessen av det som skulle til å bli bildene vi kommer til å mimre tilbake til når vi sitter på gamleheimen i en alder av 80. Vi kaller det: JULA 08!!


Ja. Der fekk du det. Eg aner ikkje ka det er med bloggens verden som får meg til å dele så villig mine innerste hemmeligheter, men når man er med i en konkuransse om å få den beste bloggen så må en nesten ofre seg. Og nei eg er faktisk ikkje flau over dette. Eg er stolt. Bor man i norge så er man født med ski på beina og snøen er eins andre halvdel. Kan man gjere det norske turister gjer i Spania, så kan ein faen meg gjere det i Prinsens gate 8 også! (Spriten er berre ein prop, vi rørte den faktisk ikkje i heile igår!)

Nyt søndagen folkens. Ikkje gjer ein dritt. Berre chill. Drikk kaffe. Ta en sigg om du er en av de looserne som ikkje har skjønt at det er ut i 2009 (thats me). Sjå TV. Så er du klar for ei ny uke til å drite deg ut på og bli litt klokere ^^