Tankefull frosk.

Sånn ser eg ut når eg tenker.

Froskeperspektivets uante sider

Dette er noe eg lenge har hatt på hjertet. Ein husker det når ein var liten og alltid måtte sjå opp til folk? Nysjerrigheten, usikkerheten, og alt rundt deg føltest så mye større. Inntrykk og følelser var også noe som var 100 ganger meir forsterka. Når ein har rundet 20 og ein føler ein har gått opp eit par nivå i modenhet og erfaringer så er det som at man sjeldent føler så mye som ein gjer når ein var yngre. Alt er ikkje nytt lenger og derfor blir det dagligdags. Men noe eg gjorde for ca ei uke siden var å sette meg ned på huk, og berre observere ting rundt meg (Eigentleg var eg litt sliten av å tasse så mye rundt på polet at eg måtte sette meg ned) Og da hendte det: Eg blei til eit barn igjen! Alt blei plutselig så mye større; inntrykk, folk, følelsen av å vere uskyldig og usikker. Av å sjå på alle vinflaskene så føltes det som å vere 10 år og nysjerrig på ka innholdet i disse flaskene kunne gjere med meg. Menneskene rundt meg var voksne og store, og eg følte meg så utrulig liten. Det var ein heilt ubeskrivelig deilig følelse.

Er på ein måte veldig klar for noen forandringer i livet mitt no. Oslo-livet mitt er begynt å bli dagligdags. Og er det noe eg syns er kjipt er når livet føles som at det står stille. Men etter ein fantastisk aften med min fortid igår, så både lærte og forstod eg mye meir. Vi er to individer fullt interessert i sjølvutvikling og i å bygge karrierer. Vi begge føler det som at vi er på vei et sted, men alikavel føler vi at det står stille. Det er som å stadig måtte vente på noe. Det er deilig å ha noe å glede seg til. Og det gjer eg. Eg elsker den følelsen av snart kjem noe til å skje. Som da eg var sammen med min kjære i over 2 og eit halvt år så kver gang vi var borte fra kverandre var det noe av det mest smertefulle lengselen en kunne tenke seg. Ein gleda seg så mye til å sjå han igjen at det gjorde helt ufattelig vondt. Men gleden da ein endelig kom i mål (i hans armer), da var det virkelig verdt ventinga.

Eg befinner meg jo egentlig i ein åker no. Eg sår frøa mine kver dag og eg passer godt på dei for eg ønsker jo at fruktene av alt slitet mitt ein dag vil bli verdt noe. Og foreløpig må det kun vere ein person om å passe åkeren. For fortsatt har min identitet lang vei å gå, og da trenger denne frosken sine rom til å sprette på.

Tenker foresten mye på frosker idag. Skulle sette på klokka for å sjå bonanza idag, uheldigvis var dette dagen ein stiller klokka ein time fram så eg stod opp til Melrose Place istedet. Det var bomtur asså. Men eg såg istedet eit eventyr på tv3 (Prince Charming) som handla om ein prins som måtte bli kyssa av sin ekte kjærlighet for å slippe unna forbannelsen over å vere ein frosk. Han var mye frosk i filmen. Og frosken har satt sine spor i hornhinnen. Hehe.

Ha ein nydelig søndag <3


Verdt å sjekke ut:

Detektivbyrån: E18, Nattöppet, og Neonland

Dead Man, lengseler og gleder

Jim Jarmusch er å blir ein av mine store favoritter som regissør og som stilmessig lager filmer. Ein sitter igjen med inntrykk som er foreviget i sjelen og med tanker som aldri tar ende. Ein kunstarsjel av dei få som mange nok kan kategorisere som sær. Om eg hadde vert flinkere med ord og beskrivelser så hadde eg nok ikkje stoppa her med å fortelle om han. Men no er det så at det er akkurat det eg gjer.. Hehe.

Personen som tok meg inn i varmen til å få fornøyelsen av denne typen filmer er ein som for alltid ligger meg kjær. Noen ganger lurer eg meg sjølv til å tru at livet har gått videre, når eg skjønner at det er akkurat det det ikkje gjer. Men e veit at tiden og omstendighetene ikkje er riktig så det er jo ingenting en kan få gjort no med. Hadde han berre visst...

Dagene flyger fort forbi, og en merker det at våren nærmer seg med store skritt. Er veldig spent på korleis en sommer i Oslo kommer til å bli. Kan tenke meg det vil gå hardt utover lever og lunger. Hehe. Gleder meg veldig til det. Gleder meg også til april. Til å få lønning. Til å få dra heim til påske. Tilbake til fjordar og fjell. Og sjå igjen gamle kjendte.. Eg gleder meg så innmari! Akkurat no er det som at tiden står stille sjølv om tiden flyger. Kver dag er sin dag lik og derfor blir nesten ein heil veke til ein dag. Merker at polet snurrer hodet mitt trill rundt og einaste eg kan tenke om dagane er rødvin, kvitvin, rødvin, kvitvin. Blir helt vingæærn asså. Men det må eg no vere siden eg er igang med å ta brevkurs i faget :)

Til tross for at denne dagen faktisk har vert mildt sagt jævlig, (bortsett fra at Elise kom på besøk da og skal overnatte her heile helga) så er den begynt å ta seg opp igjen no. Litt kvalitetstid med seg sjølv, høyre på musikk ein elskar over alt på jord, og med levende lys stemning og vin... Så er eg igjen påmint på koffer eg elsker å leve livet mitt. Siste ord er sagt. God kveld alle dei som gidder å lese bæblet mitt. Hihi!

The Girl From Ipanema

For en herlig låt. Er vel en låt alle har hørt og som alle har en fase de hører den på. På tide det blei min tur.

Dette er en låt som fekk sitt opphav på 60-tallet laga av João Gilberto og Stan Getz. Var også der sjangeren Bossa Nova oppstod. Jiiiises det er en av mine favoritt sjangrer! (Også kalt lounge) Kem vil ikkje dra til Ipanema beach når en hører en sånn nydelig låt?

Wikipedia og Google er to fine ting. Sjekk disse bilda eg fant når eg googla fram Ipanema beach....




http://www.jasonhayes.org/audio/01_stan_getz_and_joo_gilberto_with_antonio_carlos_jobim__garota_de_ipanema_the_girl_from_ipanema.mp3

Crosses

Don't you know that I'll be around to guide you Through your weakest moments to leave them behind you Returning nightmares only shadows We'll cast some light and you'll be alright We'll cast some light and you'll be alright for now ........ The streets outside your window overflooded People staring, they know you've been broken Repeatedly reminded by the looks on their faces Ignore them tonight and you'll be alright We'll cast some light and you'll be alright Zero 7.



Det herlige med dager fri frå jobben er at man kan pleie seg sjølv og gjere akkurat det man har lyst til. Man setter så meir pris på fridager når man har lite av det. :) Så idag følte eg at eg blei henta inn av fortiden da meg og min søster var på Alternativsmessa i november. Eg hadde jo greidd å skrive meg på en time på ein Naprapat klinikk i mars. Så da var det jo berre å ta turen og prøve ut denne behandlingen. For dei som ikkje veit ka ein naprapat gjør så er det dei som knekker opp muskler og skjelett og stikker nåler i deg. Eg grua meg så innmari for når man knekker ting, så er eg livandes redd for å kunne bli lam. Men det skjedde da heldigvis ikkje. Hehe. I tillegg til at fyren var en smule kjekk så var jo dette berre ein fornøyelse. Det eg fant litt rart var at det ikkje var noe musikk der. Ein tenker jo at ein spiller sånn chill rennende-vatn-harper- type musikk. Men han sa han likte det å kunne prate med kundene sine. Det er jo kjempe koselig det. Men han ville oppfylle ønske mitt og da sette han på Zero 7 med Crosses.



Eg fekk veldig smaken på å utforske litt meir av det alternative idag siden det er det eg har dedikert kvelden til sammen med min herlige venninne Lene <3 :) Så ein liten tur innom Lille Arkana på Youngstorget hørte med, og eg hamstra 5 forskjellige røkelser. Og for første gang turde eg å komme i prat med dei som jobba der. Siden eg er veldig interessert i å kunne stadig utvikle meg åndelig så spurte eg om kor eg kunne begynne liksom for å begynne eit sted. Så anbefalte ho meg eit sted som heite "Unity". Første som slo meg var Dave Chappeles imitasjon av Rick James - UNITYY. Hehe. Men var ikkje akkurat det stedet var da. Det var et sted som har en sånn heimecafe med bruktbøker som en kunne kjøpe, og så hadde dei alt av veiledere til det meste innen det alternative. Med forskjellige åndelige rom også. Det var seriøst en helt merkelig følelse å gå inn i dei romma. Det var ein varme og ein insane følelse av kjærlighet! Gleder meg veldig til å begynne vanke der ^^

Eg plukka ut noen deler av teksten til låten Crosses som eg tenker passer fint for dagen min idag. Er mye plaga med dårlige energier i meg sjøl og i leiligheten, så det skal vi få ein stopper for ikveld. Skal ikkje sjå bort ifra at det blir litt "cast of light" ikveld liksom. Hehe. Sært for dåke som leser dette og ikkje trur på noe sånt. Men det respekterer eg, dette er meg, og eg har litt vansker med å ikkje dele alt med dåke.. Dette er berre idag da, for eg følte veldig for å dele dette med dåke.


Link: http://www.youtube.com/watch?v=7f6q2M6VKkY

En dag utenom det vanlige.. MED PABLO FRANCISCO!

Jasså ja. Det er underlig at noen dager opplever ein hendelser som i teorien aldri pleier å skje.. Det er som når Tarald vinner 10 000 på skrapelodd, eller som at Eric skulle ha slutta å elske Britney. Ka e sjansen for slike ting? Idag var eg blant en av dei heldige som fekk oppleve noe HELT extra-o-r-d-i-n-a-r-y!



Hadde ein litt dårlig start på dagen idag. Ville egentlig berre legge meg i fosterstilling inne i et hjørne på polet og berre ligge der resten av dagen. Kansje med ein absolut i armene. For å sei det sånn, så er ikkje mandager dei letteste dagene liksom. Men dette var helt til eg trøtta ut på å trøtte meg sjøl, så ville eg begynne å underholde meg sjølv for å gjere noe ut av dagen liksom. Måten eg gjer det på er når eg er så heldig og får min time i kassa. DA møter man mange rare folk som benytter dama i kassa til å utbrette sitt personlige liv. For å slippe å måtte høre på sånt fjas slår eg heller av en spøk og får en latter i retur. OG gjerne med innlevelse, grimaser og det å væra sæ sjæl som om det sku vært dagen din fri!

Plutselig dukka det opp ein hyggelig amerikaner med Bob Marley aner og med dreadshår som rekker ned til å tørke opp spora etter deg. Eg imiterte og overdreiv en ekte amerikansk aksent og lekte litt eg var med i ein amerikansk gangsta film. Eh ja.. Noe å vere litt flau over no ser eg...
Han lo ivertfall og spurte om eg ikkje ville vere med å sjå showet hans ikveld. Første tanken som slo meg var at dette var en shvett reggie/rap artist som ville ha meg som grouipe og som ville komme til å bli mas. Så litt skeptisk spurte eg.. "What kind of show? Like in music?" No, it's a standupshow. I will put you on my gueslist. (Eg berre what what what the hell is going on, inni hodet mitt liksom...) And take your friend with you.

Så da endte det med at meg og kollegaen frå jobb fekk en litt annen ettermiddag enn å dra heim å spise og glugge på TV'n lizzom. Vi skulle ut og sjå Pablo Francisco! Etter litt googling for å finne ut kem dette var så oppdaget vi ka for eit kraftverk vi skulle ut å sjå.
Det herlige er at amerikanere har så slækk livsstil og en helt annen holdning enn de jantevikingene i norge har... Min lengsel etter min reinkarnete tid som ei som levde på Woodstock pirka i fingrene mine. Og med felles interesser med kollegaen og hans gode barndomsvenn tok vi oss en reverusk og gira oss opp til standup! Min aller første standupshow! Gjesteliste gjekk som smør på olje og vi trengte ikj mange minuttene i kø liksom ;) Og med dei beste plassene også så fekk vi eit forrykende show! Han som gav meg gratisplassen var den første komikern, og han var serr hilarious! Eg var eigentleg redd at jantenorge ikkje kom til å le noe særlig, for vi er jo som sagt redd for å skille oss ut og gjere noe ut av oss. Men disse her folka fekk lattern til å holde seg sammenhengende i 2 timer i tillegg til tårer og hyling!
Fantastisk alså. Beste, beste, beste dagen min på veldig veldig lenge!

Noe annet som også er bra er RETROSALG PÅ PLATEKOMPANIET! Eg brukte 3 timer på å skrive ønskeliste igår og kom på 14 CD'er++++ og 14 DVD'er! GLEDER MEG!

Ha en fin dag imåra folkenzz! Eg har fri, time hos naprapat og kos med lene. I tillegg til Frustrerte Fruer. Blir ein fin dag dette.

Musikk lysnat til denne gangen:

Telepopmusik - Breathe
Lene Næss sine nye låter <3
Stan Getz- Girl from Ipanema
CAN - ++