17 mai! Sukk..

Hei kjære Norge. Eller skal eg sei vestlands bygde kulturen? Eg har fortsatt fått nok av dette stedet! Det finnes seriøst ingen rom for forskjell i folk. Eg har sjøl vanskelig for å trivest med flesteparten av folket her, for dei er alle så ulike meg. Eg visste det at med å komme meg til østlandet at eg ville finne folk som er mer som meg. Har seriøst blitt født i feil sted. Eg har noen venner her, men eg føle eg ikkje blir heilt satt pris på. Prøver og vil stikke bortom for å henge til vorset begynner, men det er berre unnskyldninger og "ser deg på fine fruers" liksom. Herregud. E skulle likt å gå ut av kroppen min og berre observert ka det e eg gjer feil. Har eg forandra meg så mye? Eg mista helt lysten på å gå ut når eg fekk så negativ respons. Gledde meg veldi til å sjå folk igjen, men no e d ikj vits lenger. Reiser ikj ut aleine ivertfall, og heller ikj til steder der eg ikj blir satt pris på.

Gruer meg også til far kjem heim. Det er allerede en psykisk belastning å passe på mamma. Men pappa som er paranoid og som trur at noen har innprenta meg med dritt når eg kjem med eigne meiningar kjem i dette huset, veit eg ikkje om eg greier meir. Eg måå holde ut så vi får bevare roen, men gjett om eg gruer meg....

Einaste gleden eg har no e å få komt meg nedover att. Eg gleder meg sååå til å sjå alle danvikfolka igjen, gluggegjengen min, Silke Silje, Hege & Tormod, Carla, Vænslæns, AD, Dovre-Elise, Jænnyyy, Tarald.... Og fleire! Muffi og Veggis... Ingenting e det samme uten dei. Å begynne i ny jobb, flytte til et nytt sted, og bu i en hytte med herlige Elise.. Så e det jo Roskilde også! Åååå! gleder meg såå mye! Eg har mye å sjå fram til :) Må berre lide litt for det først. Sukk.. 17 mai har som oftest vært kjipe, foruten ifjor som var den beste eg noensinne har opplevd. Så eg har egentli aldri noen forhåpninger for denne dagen. Eg prøvde hardt i år, men..

Musikk? Ikj en gang i humør til det...